Nynorskordboka
utfordrar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein utfordrar | utfordraren | utfordrarar | utfordrarane |
Tyding og bruk
- person eller lag som møter tittelforsvarar i kamp
Døme
- meisteren i sjakk møter utfordraren;
- utfordraren slo verdsmeisteren
- person, gruppe eller liknande som oppmodar til kamp eller konkurranse;
Døme
- den største politiske utfordraren til det regjerande partiet