Bokmålsordboka
medkonkurrent
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en medkonkurrent | medkonkurrenten | medkonkurrenter | medkonkurrentene |
Betydning og bruk
person som en konkurrerer med;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en medkonkurrent | medkonkurrenten | medkonkurrenter | medkonkurrentene |