Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

komplett

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra latin; jamfør komplement

Betydning og bruk

  1. som ikke mangler en eneste del;
    fulltallig, fullstendig
    Eksempel
    • en komplett oversikt over deltakere;
    • med det siste bindet er serien komplett
  2. i full utstrekning;
    i høyeste grad;
    Eksempel
    • komplett galskap;
    • bli framstilt som en komplett idiot
  3. brukt som forsterkende adverb: svært, helt
    Eksempel
    • det er meg komplett likegyldig;
    • dette er komplett umulig å forstå

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Betydning og bruk

  1. som utgjør den ene av to (mer eller mindre) like store deler
    Eksempel
    • de delte og fikk et halvt brød hver;
    • halve kongeriket;
    • en halv kilo;
    • to og en halv;
    • en halv omdreining
    • brukt som substantiv:
      • de fikk ikke engang det halve;
      • det halve hadde vært nok;
      • en halv kan vel ikke skade
    • brukt som adverb:
      • snu seg halvt på stolen
  2. om mengde, fart eller annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Eksempel
    • båten gikk med halv fart;
    • spannet var halvt;
    • ta en halv øl
  3. om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
    Eksempel
    • klokka er halv ti, altså 09.30 eller 21.30
  4. som utgjør opptil halvparten av noe;
    delvis (2), nesten
    Eksempel
    • være oppe halve natta;
    • en halv seier;
    • halve sannheter
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
    Eksempel
    • si noe halvt i spøk;
    • hun svarte halvt smilende
  6. om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar og lignende: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
    Eksempel
    • et halvt løfte;
    • dette er bare en halv løsning

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    en halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på lomma
  • en halv gang
    femti prosent (mer);
    ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse eller lignende
    • dreie en halv gang rundt sin egen akse;
    • tenke seg om en halv gang til før man handler;
    • temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
  • flagge på halv stang
    la flagg henge et stykke ned på flaggstang som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • med et halvt øye
    uten å måtte se nøye;
    med et flyktig blikk
    • at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
  • på halv tolv
    ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • innsatsen har vært litt på halv tolv

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    • i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    • beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde

ufullkommen

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er komplett (2);
    ufullstendig, mangelfull
    Eksempel
    • ufullkommen informasjon
  2. som ikke er fullkommen (2);
    ikke feilfri
    Eksempel
    • vi lever i en ufullkommen verden

fullkommen

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt fullkominn; av foreldet fullkomme

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fullkommen ro
    • brukt som adverb
      • ha fullkomment rett
  2. som ikke kan bli bedre;
    uten feil
    Eksempel
    • et teknisk fullkomment produkt;
    • ingen er fullkommen

pære 2

adjektiv

Opphav

trolig omdannet av pur

Betydning og bruk

fullstendig, komplett
Eksempel
  • pære vrøvl
  • brukt som adverb:
    • pære dansk;
    • pære full

fullstendig

adjektiv

Opphav

fra tysk; etterleddet beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. som ikke mangler noe;
    Eksempel
    • et fullstendig svar;
    • en fullstendig oversikt;
    • ha fullstendig frihet;
    • fullstendig sammenbrudd
  2. brukt som adverb: fullt og helt, aldeles
    Eksempel
    • ødelegge noe fullstendig;
    • alle var fullstendig enige;
    • du har fullstendig rett

komplettere

verb

Opphav

jamfør komplement

Betydning og bruk

gjøre komplett (1);
gjøre fullstendig;
Eksempel
  • komplettere hverandre;
  • komplettere bildet av Europas krigshistorie

Nynorskordboka 10 oppslagsord

komplett

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin; jamfør komplement

Tyding og bruk

  1. som ikkje manglar ein einaste del;
    fulltalig, fullstendig
    Døme
    • ei komplett samling;
    • eit komplett oversyn over reglane
  2. i full utstrekning;
    i høgaste grad;
    Døme
    • komplett idioti;
    • ein komplett skandale
  3. brukt som forsterkande adverb: svært, heilt
    Døme
    • komplett likegyldig;
    • det er komplett umogleg å skjøne dette

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Tyding og bruk

  1. som har maksimalt innhald;
    fylt (til randa)
    Døme
    • duken er full av flekker;
    • ho er full av idear;
    • glaset er fullt av vatn;
    • beina er fulle i myggstikk
  2. fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
    Døme
    • fullt namn;
    • betale full pris;
    • ein modell i full storleik;
    • eg har full kontroll!
    • dei var alt i full gang, då eg kom;
    • gje full gass;
    • den heile og fulle sanninga;
    • huset står i full loge
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på;
      • det er heilt og fullt mi skyld;
      • ho er ikkje fullt så stor;
      • det er hardt, men like fullt moro
  3. Døme
    • drikke seg full;
    • skjenkje nokon full;
    • vere drita full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • for fulle mugger
    av all si kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • produsere for fulle mugger
  • for fullt
    med alt ein har;
    med toppfart
    • ho arbeider no for fullt med saka;
    • produksjonen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    • i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    • beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikeleg av
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det monar
    • statistikken viser detaljane til fulle;
    • forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive

årgang

substantiv hankjønn

Opphav

truleg etter tysk; jamfør norrønt árgangr ‘år, åring’

Tyding og bruk

  1. det ei viss vare som er laga i løpet av eit år
    Døme
    • vin av årgangen 1960;
    • han kjøpte ein bil av nyaste årgang
  2. del av ein publikasjon (avis, tidsskrift eller liknande) som kjem ut eitt og same året
    Døme
    • han hadde siste årgangen av tidsskriftet komplett
  3. Døme
    • ein lærar av noko yngre årgang

ufullkomen, ufullkommen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er komplett (2);
    ufullstendig, mangelfull
    Døme
    • ufullkomne arkiv
  2. som ikkje er fullkomen (2);
    med visse lyte
    Døme
    • mennesket er ufullkome

fullkomen, fullkommen

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt fullkominn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fullkomen ro
    • brukt som adverb
      • planen var fullkome mislykka
  2. som ikkje kan bli betre;
    utan lyte
    Døme
    • maskinen er teknisk fullkomen;
    • ingen er fullkomen
  3. komen til endes
    Døme
    • tida er fullkomen

amatør

substantiv hankjønn

Uttale

amatøˊr

Opphav

gjennom fransk; frå latin amator ‘elskar’, av amare ‘elske’

Tyding og bruk

  1. person som driv med vitskap, kunst, idrett eller liknande av interesse, og utan å ha det som leveveg; motsett proff (2;
    sjølvlært person
    Døme
    • skilnaden på ein profesjonell og ein amatør;
    • ein glad og veldig entusiastisk amatør;
    • utøvaren heldt berre på som amatør
  2. urøynd eller evnefattig person;
    Døme
    • føle seg som ein komplett amatør;
    • for ein amatør!
    • ho er ingen amatør

pære 2

adjektiv

Opphav

truleg omdanna av pur

Tyding og bruk

fullstendig, komplett
Døme
  • pære tøv
  • brukt som adverb:
    • pære dansk;
    • pære full

komplettere

komplettera

verb

Opphav

jamfør komplement

Tyding og bruk

gjere komplett (1);
gjere fullstendig;
Døme
  • komplettere kvarandre;
  • komplettere kunnskapane sine

forvriding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forvri (1) eller vere forvridd
    Døme
    • skadar som kjem av forvridingar, er vanlege
  2. det å forvri (2);
    det å framstille eller gje att falskt eller skeivt
    Døme
    • ei komplett forvriding av sanninga

fullstendig

adjektiv

Opphav

frå tysk; etterleddet samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. som ikkje manglar noko;
    Døme
    • oppgje fullstendig adresse;
    • fullstendig siger;
    • fullstendig skort på tillit
  2. brukt som adverb: fullt og heilt, aldeles
    Døme
    • øydeleggje noko fullstendig;
    • det er fullstendig tåpeleg!