Bokmålsordboka
ufullkommen
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ufullkommen | ufullkomment | ufullkomne | ufullkomne |
Betydning og bruk
ikke fullkommen, mangelfull
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ufullkommen | ufullkomment | ufullkomne | ufullkomne |