Nynorskordboka
amatør
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein amatør | amatøren | amatørar | amatørane |
Uttale
amatøˊrOpphav
gjennom fransk; frå latin amator ‘elskar’, av amare ‘elske’Tyding og bruk
- person som driv med vitskap, kunst, idrett eller liknande av interesse, og utan å ha det som leveveg; motsett proff (2;sjølvlært person
Døme
- skilnaden på ein profesjonell og ein amatør;
- ein glad og veldig entusiastisk amatør;
- utøvaren heldt berre på som amatør
- urøynd eller evnefattig person;
Døme
- føle seg som ein komplett amatør;
- for ein amatør!
- ho er ingen amatør