Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
57 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

kommentar

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘opptegnelse’, av con- og mens ‘tanke’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • innhente kommentarer til den siste meningsmålingen;
    • gi en utfyllende kommentar;
    • ingen kommentar!
  2. forklaring av en (vanskelig) tekst
Artikkelside

standardutgave

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. utgave av et (viktig) litterært verk med innledning, kommentar til teksten og ulike opplysninger
  2. vare eller tjeneste uten ekstrautstyr;
Artikkelside

bitende

adjektiv

Opphav

av bite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bitende kritikk, ironi;
    • en bitende replikk, kommentar
  2. Eksempel
    • bitende kulde
    • brukt som adverb:
      • bitende kaldt
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Betydning og bruk

  1. på det stedet (et stykke borte);
    til forskjell fra her
    Eksempel
    • der kommer han;
    • der ute;
    • den boka der;
    • der er du, jo!
    • jeg kan være der klokka sju;
    • der hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
  2. på det punktet
    Eksempel
    • der tar du feil!
    • kom ikke der!
    • der ser du;
    • vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe;
    jamfør derre
    Eksempel
    • han der er en god keeper;
    • hun der er ikke grei;
    • det der er jeg ferdig med
  4. brukt som formelt subjekt: det (1, 2)
    Eksempel
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til et ledd i oversetningen
    Eksempel
    • stedet der han sist ble sett;
    • huset der vi bor

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • her og der
    på spredte steder
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Betydning og bruk

  1. på dette stedet;
    til forskjell fra der
    Eksempel
    • stå her!
    • kom her!
    • her liker jeg meg;
    • her hjemme;
    • her i landet;
    • her til lands;
    • her ute på havet;
    • her slutter historien;
    • her har du det du bad om;
    • her har dere meg tilbake;
    • jeg vil ikke svare her og nå
  2. på dette feltet
    Eksempel
    • her har de vært til uvurderlig nytte;
    • stikkordet her er faglig kompetanse
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent;
    jamfør herre (2
    Eksempel
    • han her fyren vi traff;
    • den her kafeen;
    • disse her kommer til å visne
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Eksempel
    • her er kaldt;
    • skal her være fest?
  5. brukt om tid: nå (2, nettopp (2)
    Eksempel
    • her i dag;
    • her en dag

Faste uttrykk

  • her og der
    på spredte steder
  • hist og her
    på flere forskjellige steder;
    her og der
    • pass opp for glatte issvuller hist og her!
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

bekomme

verb

Uttale

bekåmˊme

Opphav

fra lavtysk ‘komme til noe, komme i en viss tilstand’

Betydning og bruk

virke på;
falle i smak;
behage
Eksempel
  • bekomme noen vel

Faste uttrykk

  • vel bekomme
    • høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
    • brukt som sarkastisk kommentar
      • hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
Artikkelside

virkelig

adjektiv

Opphav

etter tysk wirklich; jamfør virke (2

Betydning og bruk

  1. som eksisterer;
    som fins;
    Eksempel
    • den virkelige verden;
    • en virkelig hendelse;
    • noe som virkelig har hendt;
    • finne den virkelige sammenhengen
  2. som fullt og helt kan karakteriseres som (det nevnte);
    ekte, sann;
    Eksempel
    • en virkelig venn;
    • være en virkelig begavelse
  3. brukt som adverb: rent faktisk;
    i virkeligheten
    Eksempel
    • mente han virkelig det?
  4. brukt som adverb (i spørsmål) som kommentar til noe overraskende, usannsynlig eller urimelig
    Eksempel
    • vil du virkelig gå med på det?
  5. brukt som forsterkende adverb: sannelig
    Eksempel
    • det var virkelig hyggelig å se deg
Artikkelside

spydig

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, opprinnelig fra latin; beslektet med nynorsk spit ‘spott’

Betydning og bruk

spottende
Eksempel
  • en spydig kommentar;
  • han er spydig og frekk
  • brukt som adverb:
    • hun svarte spydig
Artikkelside

sluttkommentar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

avsluttende kommentar;
Artikkelside

… meg her og … meg der

Betydning og bruk

brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt;
Sjå: der, her, jeg
Eksempel
  • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

kommentar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘oppteikning’, av con- og mens ‘tanke’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kommentar til siste nytt;
    • gje ein utfyllande kommentar;
    • ingen kommentar!
  2. forklaring av ein (vanskeleg) tekst
Artikkelside

sjølvironisk

adjektiv

Tyding og bruk

som viser eller gjev uttrykk for sjølvironi
Døme
  • ein sjølvironisk kommentar
Artikkelside

gall 1

substantiv inkjekjønn

galle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gall; samanheng med gul (2

Tyding og bruk

  1. gulgrøn, bitter meltingsvæske som blir utskild frå levra
  2. i overført tyding: bitre kjensler
    Døme
    • han auste ut bitterheit og gall

Faste uttrykk

  • eiter og galle
    vondlyndt tale eller åtferd;
    sinne (1, beiskleik
    • spy ut eiter og galle som har bygd seg opp over lang tid;
    • ein kommentar full av eiter og galle
  • spy gall
    tømme or seg allslags vondord
Artikkelside

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Tyding og bruk

  1. på denne staden;
    til skilnad frå der
    Døme
    • stå her!
    • kom her!
    • her er det fint å vere;
    • her i landet;
    • her heime;
    • her inne;
    • denne her er best;
    • her sluttar soga;
    • eg ser vidt her eg står;
    • eg kan ikkje svare her og no
  2. på dette feltet
    Døme
    • her har dei vore til stor nytte;
    • spørsmålet her er korleis vi kan løyse saka
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve nokon eller noko som alt er kjent;
    jamfør herre (2
    Døme
    • ho her dama i nabohuset;
    • dette her arveoppgjeret;
    • den her gongen gjekk det gale
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • her er vent i bygda
  5. brukt om tid: no (2, nettopp (2)
    Døme
    • her i dag;
    • her ein dagen

Faste uttrykk

  • her og der
    på spreidde stader
  • hist og her
    på fleire forskjellige stader;
    her og der
    • kroppen verkjer hist og her
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside

eiter

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eitr

Tyding og bruk

  1. giftig væske frå dyr som orm, maur og edderkopp

Faste uttrykk

  • eiter og galle
    vondlyndt tale eller åtferd;
    sinne (1, beiskleik
    • spy ut eiter og galle som har bygd seg opp over lang tid;
    • ein kommentar full av eiter og galle
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

  1. på den staden (eit stykke unna);
    til skilnad frå her
    Døme
    • der ute;
    • dei der;
    • sjå der kjem dei!
    • set stolen der!
    • eg kjenner alle som var der;
    • dei driv på til dei ligg der;
    • dei fann huset, men det var ingen heime der
  2. på det punktet
    Døme
    • der fekk du!
    • saken må diskuterast, men vi er ikkje der no
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
    jamfør derre
    Døme
    • han der er ikkje bra for deg;
    • ho der er jammen skarp;
    • det der er ikkje noko for meg
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
    Døme
    • huset der dei bur;
    • staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • her og der
    på spreidde stader
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen
Artikkelside

verkeleg

adjektiv

Opphav

etter tysk wirklich; samanheng med verke (1

Tyding og bruk

  1. som eksisterer;
    som finst i røynda;
    Døme
    • den verkelege verda;
    • ei verkeleg hending;
    • noko som verkeleg har hendt;
    • finne den verkelege samanhengen
  2. som fullt og heilt kan karakteriserast som (det nemnde);
    ekte, sann;
    Døme
    • ein verkeleg venn;
    • eit verkeleg praktmål
  3. brukt som adverb: reint faktisk;
    i røynda
    Døme
    • mente ho verkeleg det?
  4. brukt som adverb (i spørsmål) som kommentar til noko overraskande, usannsynleg eller urimeleg
    Døme
    • gjekk du verkeleg med på det?
  5. brukt som forsterkande adverb: sanneleg
    Døme
    • det var verkeleg gildt å sjå deg
Artikkelside

sluttkommentar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avsluttande kommentar;
Artikkelside

… meg her og … meg der

Tyding og bruk

brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt;
Sjå: der, eg, her
Døme
  • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside
Side 1 av 3