Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
175 treff
Bokmålsordboka
87
oppslagsord
klesplagg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plagg av tøy eller lignende til å bære på kroppen
Eksempel
det vanligste klesplagget for jenter var skjørt
Artikkelside
lomme
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten, flat pose som er sydd fast til klesplagg
Eksempel
ha penger på lomma
;
stikke hånden ned i lomma
som etterledd i ord som
baklomme
brystlomme
bukselomme
innerlomme
utenpålomme
mindre (hul)rom, avdeling (med form som en
lomme
(1)
)
Eksempel
en veske med
lommer
;
oljen ligger ofte i
lommer
i sandsteinen
;
parkere i en
lomme
som etterledd i ord som
busslomme
havarilomme
Faste uttrykk
grave djupt i lomma
betale (vel) mye
ha i lomma
ha (noen) i sin makt
;
kontrollere (noen)
ha seieren i lomma
ha vunnet eller være nær ved å vinne
kjenne som sin egen lomme
kjenne svært godt
han kjenner fjellheimen som sin egen lomme
putte/stikke i egen lomme
tilegne seg på ulovlig måte
han puttet pengene i sin egen
lomme
;
advokatene har stukket pengene i egen lomme
stå med hendene i lomma
se på uten å gjøre noe
være i lomma på
være bundet eller avhengig av (noen)
;
bli kontrollert
være i lomma på investorene
Artikkelside
fleece
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
flis
Opphav
av
engelsk
fleece
‘pels’
Betydning og bruk
mykt, varmt og loddent stoff, ofte av polyester, brukt til klær for sport og fritid
Eksempel
jakke og bukse av fleece
klesplagg laget av fleece
Eksempel
ta på deg fleecen når du går ut
Artikkelside
vest
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
;
av
latin
vestis
‘kledning’
Betydning og bruk
midjelangt klesplagg uten ermer
Eksempel
dress med
vest
;
en strikket vest
;
politiet hadde på seg skuddsikre
vester
som etterledd i ord som
brokadevest
redningsvest
refleksvest
Faste uttrykk
under vesten
i kroppen
bli tatt med promille under vesten
;
ha en del sceneerfaring under vesten
Artikkelside
skulder
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
del av menneskekroppen mellom overarm og hals
;
aksel
(
1
I)
Eksempel
slenge frakken over skuldrene
;
være bred over skuldrene
;
det falt en tung bør fra mine skuldre
del av klesplagg som dekker skuldrene
Eksempel
jakka var litt stor i skuldrene
smalt felt eller kant mellom vei og grøft
som etterledd i ord som
veiskulder
Faste uttrykk
få en kald skulder
møte lite forståelse
få klapp på skulderen
få ros
høye skuldre
det å være anspent og stresset
de har høye skuldre før opprykkskampen
;
hun går med høye skuldre og er bekymret
lave skuldre
tilstand med avslappet holdning
ha en god dialog med lave skuldre
;
han har lave skuldre i forhold til ordførervervet
se seg over skulderen
følge med på hva som skjer rundt en
senke skuldrene
slappe av
da eksamen var unnagjort, kunne studentene endelig senke skuldrene
stå skulder ved skulder
stå sammen
;
være enige
trekke på skuldrene
vise likegyldighet
Artikkelside
skjorte
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skyrta
Betydning og bruk
klesplagg til å ha på overkroppen, som regel med stiv krage og lukning foran
Eksempel
langermet skjorte
;
ta på seg skjorta
som etterledd i ord som
bunadsskjorte
flanellsskjorte
hawaiiskjorte
Faste uttrykk
en sjel og en skjorte
person uten eiendeler
jobbe skjorta av seg
arbeide svært hardt
;
anstrenge seg til det ytterste
koste skjorta
være svært dyr
spille skjorta av noen
vise seg som overlegen i spill
Artikkelside
skift
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skifte
(
2
II)
Betydning og bruk
skiftning
(1)
,
veksling
(1)
Eksempel
en film med raske
skift
arbeidstid for et arbeidslag
;
økt
Eksempel
første
skift
er fra klokka 6 til 14
;
arbeide et
skift
;
i løpet av et skift på seks timer
skiftarbeid
Eksempel
arbeide
skift
arbeidslag
Eksempel
arbeide på et annet
skift
ekstra sett klesplagg
;
bytte
(
1
I
, 3)
Eksempel
to
skift
med undertøy
horisontalt lag med murstein, medregnet mørtel
Faste uttrykk
på skift
på omgang
;
vekselvis
naboene hjalp til på skift
Artikkelside
liv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
líf
;
beslektet
med
leve
(
2
II)
Betydning og bruk
det å leve
;
levende tilstand, eksistens, tilværelse
Eksempel
holde
liv
i noe
;
berge
livet
;
risikere
liv
og lemmer
;
ta
livet
av noen
;
ta sitt eget
liv
;
kjempe for
livet
;
livet
gikk videre
;
ta livet med ro
;
det gjelder
livet
;
bøte med
livet
;
sveve mellom
liv
og død
;
det er liv om å gjøre
;
er det liv på andre planeter?
livlig aktivitet
;
livskraft, energi, iver
Eksempel
et yrende
liv
;
en skildring full av
liv
levetid
Eksempel
et langt
liv
;
ikke drive det til noe særlig i livet
;
det er mitt
livs
sjanse
;
bo på samme sted hele
livet
;
det er det verste jeg har hørt i hele mitt
liv
måte å leve på
;
livsform
Eksempel
et rolig
liv
;
leve sitt eget
liv
;
et
liv
i luksus
;
liv
og levnet
;
livet
i gamle dager
som etterledd i ord som
hundeliv
område for menneskelig aktivitet
Eksempel
i det praktiske
liv
som etterledd i ord som
arbeidsliv
følelsesliv
næringsliv
moro, leven
Eksempel
er det noe
liv
i byen?
noe som lever
;
levende skapning
Eksempel
det var ikke et
liv
å se
som etterledd i ord som
dyreliv
planteliv
tenkt tilværelse etter døden
Eksempel
i det neste
liv
;
tro på et liv etter døden
kropp
Eksempel
få seg en skrekk i livet
;
har du ingen følelser i livet
(nedre del av) overkropp
;
midje
Eksempel
være lang i
livet
;
være smal om
livet
;
buksa er vid i
livet
;
ta noen om
livet
mage, buk
Eksempel
få litt mat i
livet
livmor
Eksempel
barnet i mors
liv
(ermeløst) klesplagg som dekker overkroppen
Eksempel
bunaden har rødt
liv
og svart stakk
som etterledd i ord som
kjoleliv
snøreliv
Faste uttrykk
aldri i livet
absolutt ikke
blåse liv i
få i gang igjen
blåse liv i fredsprosessen
det evige liv
livet etter døden
tro på Gud og det evige liv
gå på livet løs
gå hardt for seg
ha livets rett
ha eksistensberettigelse
ha ni liv
opprinnelig om katter: være seiglivet
holde fra livet
holde (noen) på avstand
i levende live
i levende tilstand
jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
i virkeligheten
de fikk se løver i levende live
i live
levende, virksom, i funksjon
holde seg i live
;
de ble funnet i live
ikke eie skam i livet
ikke ha skamfølelse for noe
kjenne liv
kjenne fosteret bevege seg
komme nærmere inn på livet
bli bedre kjent med
leve livet
nyte livet
de lever livet i Spania
liv i leiren
liv og oppstyr i flokken
liv og lære
det en gjør, og det en sier en bør gjøre
;
teori og praksis
hos han er det langt mellom liv og lære
liv og røre
livlig virksomhet
;
aktivitet
det er liv og røre i hovedgata
;
her er det alltid liv og røre
livs levende
tydelig i live
;
lys levende
med liv og sjel
helt og fullt
gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
på/for harde livet
så fort eller mye en kan
;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige
;
hun skrev for harde livet
på liv og død
som gjelder livet
;
som står om overlevelse
en kamp på liv og død
sette livet inn
risikere å dø
soldatene satte livet inn for fedrelandet
sette livet til
omkomme, dø (i ulykke
eller lignende
)
sette til livs
spise og drikke
;
fortære
sette ut i livet
realisere en plan
;
sette i verk
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
stå om livet
være fare for at noen kan dø
infeksjonen er så alvorlig at det kan stå om livet
være svært viktig for å kunne fortsette med en aktivitet
det står om livet for verftet
stå til liv
gå (ganske) bra
til live
til en aktiv og levende tilstand
vekke drømmen til live
;
vulkanen har våknet til live
;
en idé kommer til live
ville til livs
ønske eller forsøke å ta livet av
mange vil ulven til livs
få slutt på
han vil rasismen til livs
være liv laga
være levedyktig
;
ha en framtid
prosjektet er liv laga
være ute på livet
feste, rangle
Artikkelside
krage
1
I
,
krave
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
mellomnorsk
kragi
‘halskrage på rustning’
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
kant rundt halsåpningen på klesplagg
Eksempel
brette opp
kragen
på frakken
som etterledd i ord som
skjortekrage
trøyekrage
prestekrage
(1)
Eksempel
presten kom i kappe og
krage
utstående kant, noe som krager ut
som etterledd i ord som
pipekrage
Faste uttrykk
ta i kragen
irettesette
Artikkelside
knapphull
,
knapphøl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hull i klesplagg til å smette
knapp
(
1
I
, 1)
gjennom
Eksempel
sy
knapphull
Faste uttrykk
få en blomst i knapphullet
få ære (for noe)
Artikkelside
Nynorskordboka
88
oppslagsord
klesplagg
,
kledeplagg
,
kleplagg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plagg av tøy eller liknande til å bere på kroppen
Døme
ta på eit nytt klesplagg
Artikkelside
bringe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bringa
Tyding og bruk
fremste del av brystet på visse dyr
Døme
skotet råka bjørnen i bringa
kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske
;
bryst
(1)
;
brystkasse
(1)
Døme
ha vondt i bringa
;
vere brei over bringa
;
ha hår på bringa
i overført tyding:
hjarte
(2)
,
hug
(
1
I
, 1)
Døme
bli varm i bringa
;
ord som svir i bringa
kjøt av brystet på dyr
Døme
bringe av storfe
del av klesplagg som dekkjer brystet
Døme
ei sølje i bringa på halskledet
Faste uttrykk
falle tungt for bringa
ha motvilje mot
;
falle tungt for brystet
slå seg for bringa
uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
;
slå seg for brystet
(1)
dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
;
slå seg for brystet
(2)
dei slår seg for bringa og påstår at dei er best
slå seg på bringa
uttrykkje styrke og sjølvtillit
;
slå seg på brystet
dei kan slå seg på bringa etter nok ein siger
Artikkelside
lomme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten, flat pose som er sydd fast til eit klesplagg
Døme
ha pengar på lomma
;
stikke handa ned i lomma
som etterledd i ord som
baklomme
brystlomme
bukselomme
innerlomme
utanpålomme
mindre (hol)rom, avdeling (med form som ei
lomme
(1)
)
Døme
pengeboka har ei lomme for setlar
;
olja ligg ofte i lommer i sandsteinen
som etterledd i ord som
busslomme
havarilomme
Faste uttrykk
grave djupt i lomma
betale (vel) mykje
ha i lomma
kontrollere (nokon), halde (nokon) i si makt
ha sigeren i lomma
ha vunne eller vere nær ved å vinne
kjenne som si eiga lomme
kjenne svært godt
han kjenner Paris som si eiga lomme
putte/stikke i eiga lomme
tileigne seg på ulovleg vis
han putta pengane i si eiga lomme
;
leiaren har stukke fortenesta i eiga lomme
stå med hendene i lomma
sjå på utan å gjere noko
vere i lomma på
vere bunden eller avhengig av
;
bli kontrollert
vere i lomma på politikarane
Artikkelside
fleece
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
flis
Opphav
av
engelsk
fleece
‘pels’
Tyding og bruk
mjukt, varmt og lode stoff, ofte av polyester, nytta til klesplagg for sport og fritid
Døme
jakke og bukse av fleece
klede laga av
fleece
Døme
ho tok på seg fleecen
Artikkelside
ryft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ript
(
i
) ‘duk, klede’,
samanheng
med
rive
(
3
III)
Tyding og bruk
vevbreidd
;
stykke som eit klesplagg er samansett av
lite stykke av veg, skog, jord
Døme
pløye eit
ryft
av åkeren
stutt tid, stund
Artikkelside
vest
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
;
av
latin
vestis
‘kledning’
Tyding og bruk
klesplagg utan ermar til overkroppen
Døme
dress med vest
;
ein raud vest
;
politiet hadde på seg skotsikre vestar
som etterledd i ord som
brokadevest
redningsvest
refleksvest
Faste uttrykk
under vesten
i kroppen
ha nokre drammar under vesten
Artikkelside
skulder
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
del av menneskekroppen mellom overarm og hals
;
aksel
(
1
I
, 1)
Døme
slengje kåpa over skuldrene
;
vere brei over skuldrene
;
kike seg over skuldra
del av klesplagg som dekkjer skuldrene
Døme
jakka var litt stor i skuldrene
smalt felt eller kant mellom veg og gøft
som etterledd i ord som
vegskulder
Faste uttrykk
få ei kald skulder
møte lite forståing
få klapp på skuldra
få ros
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
låge skuldrer
tilstand med avslappa haldning
dei går til kampen med låge skuldrer
;
ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
senke skuldrene
slappe av
no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
sjå seg over skuldra
følgje med på kva som skjer rundt ein
stå skulder ved skulder
stå saman
;
vere samde
trekkje på skuldrene
vise likesæle
;
dra på akslene
Artikkelside
skjorte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skyrta
;
samanheng
med
skjere
(
3
III)
Tyding og bruk
klesplagg til å ha på overkroppen, som regel med stiv krage og lukking i brystet
Døme
korterma skjorte
;
ta på seg skjorta
som etterledd i ord som
bunadsskjorte
flanellskjorte
hawaiiskjorte
Faste uttrykk
ei sjel og ei skjorte
person utan eige
jobbe skjorta av seg
arbeide svært hardt
;
anstrengje seg til det ytste
koste skjorta
vere svært dyr
spele skjorta av nokon
vise seg overlegen i spel
Artikkelside
skifte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipti
;
av
skifte
(
2
II)
Tyding og bruk
det å byte om, endre på eller løyse av
;
endring
,
ombyte
Døme
skifte i leiinga
som etterledd i ord som
formannsskifte
klimaskifte
månadsskifte
årsskifte
oppgjer, deling av
bu
(
2
II
, 1)
eller
anna sameige
;
jamfør
jordskifte
Døme
det vart halde skifte etter han
ekstra klesplagg
;
skift
(5)
jordteig som blir brukt i eitt utan oppdeling,
til dømes
i eit fast grødeskifte
skift
(6)
i
eldre
tid:
skysstasjon
Faste uttrykk
grønt skifte
gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
vere budd på det grøne skiftet
;
eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
takke for skiftet
takke for samværet under måltidet
Artikkelside
skift
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipt
;
av
skifte
(
2
II)
Tyding og bruk
skifting
,
veksling
(1)
Døme
ein film med raske skift
arbeidstid for eit arbeidslag
;
økt
Døme
første skiftet er frå kl. 6 til 14
;
arbeide eit skift
;
eit skift på åtte timar
skiftarbeid
Døme
arbeide skift
arbeidslag
Døme
arbeide på eit anna skift
eksta skift med klesplagg
;
byte
(
2
II
, 3)
,
skifte
(
1
I
, 3)
Døme
to skift med underklede
horisontalt lag av murstein, medrekna mørtel
Faste uttrykk
på skift
på omgang
;
vekselvis
dei stod vakt på skift
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100