Avansert søk

82 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

klang

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

  1. tone eller tonende lyd;
    Eksempel
    • det var fin klang i instrumentet;
    • vi hørte klang fra bjeller;
    • en sangstemme med lys klang
  2. lydinntrykk av språklyd
    Eksempel
    • vokaler med lys klang

Faste uttrykk

  • ha dårlig klang
    gi negative assosiasjoner
  • ha god klang
    gi positive assosiasjoner
    • navnet har en god klang

klinge 2

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringe med klokke’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gi klang, lyde melodisk
    Eksempel
    • klokka klang;
    • instrumentene klinger fint sammen
  2. om røst, lyd: tone eller lyde rent eller klart
    • brukt som adjektiv
      • med flygende faner og klingende spill;
      • en glad og klingende latter
  3. ha en viss språktone
    Eksempel
    • snakke klingende nordlandsk;
    • klingende svensk
  4. Eksempel
    • dialekten klang ekte
  5. lyde slående
    Eksempel
    • et navn som klinger godt

Faste uttrykk

odiøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av odium ‘hat’

Betydning og bruk

  1. som kan skape motvilje;
    Eksempel
    • ordet har en odiøs klang
  2. Eksempel
    • et odiøst spørsmål

konsertflygel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stort flygel med klang som kan fylle en konsertsal

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. som er uten lys;
    lite eller ikke opplyst;
    motsatt lys (2, 2)
    Eksempel
    • mørke høstkvelder;
    • det blir tidlig mørkt;
    • det var stummende mørkt i kjelleren;
    • jeg må gå før det blir mørkt
  2. om farge: som nærmer seg svart
    Eksempel
    • hun har mørkt hår og grønne øyne;
    • alle var kledd i mørke klær;
    • han hadde mørk dress i bryllupet;
    • det er mørke skyer på himmelen
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • gardinene har en mørk rød farge
  3. om lyd: som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • hun har en mørk stemme;
    • instrumentet har en mørk klang
  4. Eksempel
    • mørke utsikter;
    • et mørkt punkt i vår historie;
    • forskeren tegnet et mørkt bilde av framtiden;
    • vi prøver å holde motet oppe, selv i de mørkeste stundene
    • brukt som adverb:
      • det ser mørkt ut for henne;
      • de så mørkt på situasjonen
  5. Eksempel
    • den mørke middelalderen

Faste uttrykk

  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben

honnørord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ord som betegner noe positivt;
    ord med positiv klang
  2. fint og høytidelig, men tomt ord
    Eksempel
    • vi vil ikke ha flere honnørord fra politikerne, men handling

heltetenor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tenor (2) med særlig fyldig og kraftig klang som gjerne spiller helteroller

klunk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av klunke

Betydning og bruk

  1. liten melodi eller klang
    Eksempel
    • ta en klunk på gitaren
  2. liten mengde drikke;
    Eksempel
    • ta seg en klunk av flaska;
    • ta med seg en klunk på festen

klokkeklang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klang fra klokker (1
Eksempel
  • høre klokkeklang i det fjerne

klinger

adjektiv

Betydning og bruk

som har lys, grann klang
Eksempel
  • klingre klokker

Nynorskordboka 42 oppslagsord

klang

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

  1. tone eller tonande lyd;
    Døme
    • det var god klang i instrumenta;
    • vi høyrde klang frå bjøller;
    • ei røyst med mørk klang
  2. lydinntrykk av språklyd
    Døme
    • vokalar med lys klang

Faste uttrykk

  • ha dårleg klang
    gje negative assosiasjonar
  • ha god klang
    gje positive assosiasjonar
    • namnet har ein god klang

klinge 2

klinga

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringje med klokke’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gje klang;
    lyde melodisk
    Døme
    • klokka klang;
    • instrumenta kling i lag
  2. om røyst, lyd: tone eller lyde reint eller klart
    • brukt som adjektiv
      • ein klingande latter
  3. ha ein viss språktone
    Døme
    • klingande hallingmål
  4. høyrast ut som;
    gje inntrykk av
    Døme
    • det kling russisk
  5. lyde særmerkt eller slåande
    Døme
    • eit namn som kling godt

Faste uttrykk

odiøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av odium ‘hat’

Tyding og bruk

  1. som kan skape uvilje;
    Døme
    • ordet har ein odiøs klang
  2. Døme
    • eit odiøst spørsmål

honnørord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ord for noko positivt;
    ord med positiv klang
  2. fint og høgtideleg, men tomt ord
    Døme
    • vi vil ikkje ha fleire honnørord frå politikarane, men handling

heltetenor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tenor (3) med fyldig og kraftig klang som gjerne spelar i helterolle

malmen

adjektiv

Opphav

av malm (2

Tyding og bruk

  1. fast, hard i veden
    Døme
    • ei malmen furu
  2. om person: kraftig, stø
    Døme
    • ein malmen kar
  3. Døme
    • ein malmen klang

klunk

substantiv hankjønn

Opphav

av klunke

Tyding og bruk

  1. klukkande lyd, særleg frå fugl eller flaske
    Døme
    • høyre ein klunk frå flaska
  2. liten melodi eller klang
    Døme
    • ta ein klunk på gitaren
  3. lita mengd drikke;
    Døme
    • ta seg ein klunk;
    • har du ein klunk brennevin?

klokkeklang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klang frå klokke (1, 1)
Døme
  • høyre klokkeklang

ljuv

adjektiv

Opphav

norrønt ljúfr

Tyding og bruk

brukt poetisk: herleg, behageleg;
yndefull;
søt, mild
Døme
  • ein ljuv klang;
  • ljuv vin

ljom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljómr; samanheng med lyd (1

Tyding og bruk

sterk lyd eller klang;
fjern, drynjande lyd;
Døme
  • vi høyrde ljomen av bjølla