Bokmålsordboka
tinkle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tinkle | tinkler | tinkla | har tinkla | tinkl!tinkle! |
| tinklet | har tinklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tinkla + substantiv | tinkla + substantiv | den/det tinkla + substantiv | tinkla + substantiv | tinklende |
| tinklet + substantiv | tinklet + substantiv | den/det tinklede + substantiv | tinklede + substantiv | |
| den/det tinklete + substantiv | tinklete + substantiv | |||
Betydning og bruk
klinge med lys, dempet klang