Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

klakk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klakkr i sammensetning

Betydning og bruk

liten klatt
knast (2) på maskindel eller våpen
fjellknatt på sjøbunnen

klakke

verb

Opphav

beslektet med norrønt klaka ‘låte’

Betydning og bruk

banke (2, 1);
smelle (3
Eksempel
- klakke og slå med en hammer
gå slik at skoene klaprer mot bakken
Eksempel
- de høye hælene klakker når hun går
om eldre forhold: gjelde (2 ved å knuse testiklene

klikk-klakk

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

jevnt todelt klikkende lyd;

jamfør klikke (1)

Eksempel

klikk-klakk, klikk-klakk sa det av hæler i asfalten

Nynorskordboka 7 oppslagsord

klakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klakkr i samansetningar

Tyding og bruk

liten klatt
knast (2) på maskindel eller våpen
fjellknatt eller berg som går i sjøen
fiskegrunne, skalle (1, 4)

klakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

klakke 1

klakka

verb

Opphav

Tyding og bruk

setje klattar på;

sulke til

klakke 2

klakka

verb

Opphav

samanheng med norrønt klaka ‘låte’

Tyding og bruk

banke (2, 1);
smelle (3
Døme
- klakke og slå med ein hammar
gå slik at skoa klaprar mot bakken
Døme
- dei høge hælane klakkar når ho går
om eldre forhold: gjelde (2 ved å knuse testiklane

klekke 1

klekka

verb

Opphav

av lågtysk klecken

Tyding og bruk

bli nok, mone

Døme

det klekk ikkje;
det klekk ikkje til

klikk-klakk

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

jamt todelt klikkande lyd;

jamfør klikke (1)

Døme

skoa sa klikk-klakk

klekse

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

klatt, klyse (1)