Nynorskordboka
klyse
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei klyse | klysa | klyser | klysene |
Opphav
jamfør engelsk cluster ‘klase’ og latin gluten ‘lim’; samanheng med kleime (2Tyding og bruk
- slimete vase (2, 1)
Døme
- få ei klyse av tang i garnet
- ekkel, hoven person
Døme
- vere ei ufordrageleg klyse