Nynorskordboka
klakk 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein klakk | klakken | klakkar | klakkane |
Opphav
norrønt klakkr i samansetningarTyding og bruk
- liten klatt
- knast (2) på maskindel eller våpen
- fjellknatt eller berg som går i sjøen