Bokmålsordboka
klakk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klakk | klakken | klakker | klakkene |
Opphav
norrønt klakkr i sammensetningBetydning og bruk
- liten klatt
- knast (2) på maskindel eller våpen
- fjellknatt på sjøbunnen