Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

kjennemerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

karakteristisk trekk som en kan gjenkjenne noe på;
kjennetegn, særmerke

særkjenne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

karakteriserende kjennemerke;

bumerke

substantiv intetkjønn

Opphav

av bo (2 og merke (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: eiermerke på hus og innbo (som også skulle være vern mot trollskap)
  2. i overført betydning: særpreg, kjennemerke
    Eksempel
    • hun satte sitt eget bumerke på musikken

vignett

substantiv hankjønn

Uttale

også vinjetˊt

Opphav

fransk diminutiv av vigne ‘vinranke’

Betydning og bruk

  1. liten dekorasjonstegning (opprinnelig av en vinranke) på tittelbladet i en bok eller foran eller etter hvert kapittel
  2. (grafisk) kjennemerke;

logo

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra gresk , av logos ‘ord, tale’

Betydning og bruk

firma- eller varemerke med spesiell grafisk utforming, brukt som kjennemerke
Eksempel
  • logoen til bilmerket

attributt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin egentlig perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: grunnegenskap
  2. symbolsk kjennemerke
    Eksempel
    • hammeren er Tors attributt
  3. konkret kjennemerke
    Eksempel
    • fysiske attributter
    • spøkefullt:
      • kvinnelige attributterbryster
  4. i språkvitenskap: adjektiv eller adjektivisk ledd som står direkte knyttet til et substantiv for å bestemme det nærmere innholdsmessig

armbind

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bind (1) rundt (over)armen, særlig til kjennemerke
Eksempel
  • vaktene bærer grønne armbind

kjennetegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. karakteristisk trekk som en kan gjenkjenne noe på;
    Eksempel
    • kjennetegnene på en depresjon
  2. registreringsnummer som en kan kjenne igjen et kjøretøy på
    Eksempel
    • notere bilens kjennetegn

Nynorskordboka 15 oppslagsord

kjennemerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

karakteristisk drag som ein kan kjenne att noko på;
kjenneteikn, særmerke

klasse 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av latin classis ‘avdeling, gruppe’

Tyding og bruk

  1. gruppe av ting, eigenskapar eller omgrep som har eitt eller fleire sams kjennemerke
    Døme
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av individ eller organismar som har eitt eller fleire sams kjennemerke; jamfør rekkje (1, 2) og orden (4)
    Døme
    • mosane deler vi inn i klassene levermosar og bladmosar
  3. gruppe menneske som høyrer saman ut frå økonomiske tilhøve, yrke, levevis og status;
    sosial gruppe
  4. gruppe av elevar på same undervisningssteg
    Døme
    • gå i første klasse;
    • ei vanskeleg klasse
  5. gruppe som nokon eller noko blir plassert i etter alder, kjønn, tame, vekt, storleik, pris, kvalitet og liknande
    Døme
    • av første klasse;
    • setje i klasse med;
    • stille i klasse med;
    • vere i ei klasse for seg
  6. i grammatikk: gruppe av ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert

særkjenne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

karakteriserande kjennemerke;

sjibbolett

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå hebraisk ‘aks’, eit ord som Jefta og folket hans kunne kjenne dei bortrømde efraimittane på fordi dei ikkje kunne seie sj, Domarane 12,6

Tyding og bruk

kjenneteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. karakteristisk drag som ein kan kjenne att noko på;
    Døme
    • kva er kjenneteikna på gode læringsmiljø?
  2. registreringsnummer som ein kan kjenne att eit køyretøy på
    Døme
    • eit bilskilt med kjenneteikna ST 26904

mark 5

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mark, samanheng med mark (1; mark (2 og merke (1

Tyding og bruk

Døme
  • eit godt, dårleg mark;
  • leggje, ta mark påleggje merke til;
  • det er ikkje mark på detdet er usikkert, ikkje noko å rette seg etter

vignett

substantiv hankjønn

Uttale

òg vinjetˊt

Opphav

fransk diminutiv av vigne ‘vinranke’

Tyding og bruk

  1. lita dekorasjonsteikning (opphavleg av ei vinranke) på tittelbladet eller føre eller etter kvart kapittel
  2. stutt kjenningsmelodi, karakteriserande kjennemerke
    Døme
    • ha ei fast spalte i avisa med sin eigen vignett over

kommunikasjonsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å overføre informasjon eller bodskap (2) med
    Døme
    • språket er ikkje berre eit kommunikasjonsmiddel, men òg eit personleg kjennemerke

logo

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gresk , av logos ‘ord, tale’

Tyding og bruk

firma- eller varemerke med særeiga grafisk utforming, brukt som kjennemerke
Døme
  • logoen til hotellkjeda

attributt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin eigenleg perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’

Tyding og bruk

  1. (symbolsk) kjennemerke
    Døme
    • hamaren er attributtet til Tor;
    • ho hadde lett synlege attributtbryst
  2. i språkvitskap: ord eller ordgruppe som står (som underledd) til eit overordna substantiv, adjektiv, eller adverb (kjerne)