Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 126 oppslagsord

jul

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt jól

Betydning og bruk

minnehøytid for Jesu fødsel 25. desember;
periode med fest og feiring i dagene før og etter 25. desember
Eksempel
- feire jul;
- synge jula inn;
- ønske god jul;
- få gaver til jul;
- bake småkaker til jul
førkristen midtvintersfest ved vintersolverv

Faste uttrykk

bære jula ut
gå etter et besøk i jula uten å ha fått bevertning
hvit jul
jul med snø

Artikkelside

jule

verb

Opphav

samme opprinnelse som gjure ( , opprinnelig ‘denge med reim’

Betydning og bruk

gi juling;

denge (1), pryle

Eksempel

jule noen opp

Artikkelside

slakte

verb

Opphav

av lavtysk slachten, av slan ‘slå’

Betydning og bruk

avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukes til mat
Eksempel
- slakte grisen til jul;
- laksen ble slaktet rett på båten
drepe eller myrde brutalt og hensynsløst
Eksempel
- hele landsbyen ble slaktet av opprørerne
kritisere svært hardt;
nedsable (1)
Eksempel
- forestillingen ble slaktet av kritikerne;
- opposisjonen slakter regjeringens forslag
hogge opp eller dele opp noe og selge det som er av verdi
Eksempel
- banden stjal biler og slaktet dem;
- utlendingene kjøpte opp bedriften bare for å slakte den

Faste uttrykk

slakte ned
avlive en hel eller deler av en besetning av (hus)dyr på grunn av sykdom og lignende
de må slakte ned hele saueflokken på grunn av skrapesyke

Artikkelside

lage

verb

Opphav

av lag

Betydning og bruk

skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
framstille (3)
Eksempel
- lage en kake;
- snekkeren laget et bord av gamle materialer;
- det er han som har laget musikken til filmen;
- båten laget ringer i vannet
brukt som adjektiv: tilgjort, unaturlig
Eksempel
- problemstillingen virker så laget
få en bestemt tilstand eller situasjon til å oppstå;
stelle i stand;
forårsake
Eksempel
- lage en flekk på duken;
- de laget bråk og uro i klasserommet;
- hun laget det slik at alle ble tilfredse

Faste uttrykk

lage i stand
gjøre forberedelser;
stelle i stand
lage i stand til fest;
lage i stand et måltid
lage om
få noe til å bli annerledes enn det har vært;
gjøre om;
jamfør omlaging
stua er laget om til kontor;
lage om på diktet
lage opp
lage mye av noe for senere bruk
de har laget opp middager for mange dager framover
lage seg
1. ordne seg;
  gå godt
  det har laget seg for henne
2. være i ferd med å bli
  det laget seg til å bli en folkefest
3. gjøre seg ferdig;
  forberede seg
  de holdt på å lage seg til å reise
lage seg til
ordne seg;
bedre seg
alt lager seg til;
de var klare til å dra så snart været laget seg til
lage til
stelle i stand;
gjøre forberedelser
hygge seg med å lage til til jul

Artikkelside

tyte 2

verb

Opphav

norrønt þjóta; av tut (

Betydning og bruk

stikke ut eller fram, særlig på grunn av for liten plass
Eksempel
- klærne tyter ut av kofferten
piple eller sive ut
Eksempel
- han klemte på bæret så saften tøt ut
snakke i ett sett;
mase (2, 3), gnåle (1)
Eksempel
- hun tøt gjennom hele filmen;
- hva tyter du etter;
- han har tytt om dette siden jul

Artikkelside

riktig

adjektiv

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘som følger en rett linje’

Betydning og bruk

rett (3, 2), korrekt (2)
Eksempel
- rett og riktig;
- finne det riktige svaret;
- alt gikk riktig for seg;
- det er riktigere å si at butikken har flyttet;
- framgangsmåten var den eneste riktige;
- gå riktig vei;
- svaret var riktig nok, selv om oppsettet var feil
helt ut;
ordentlig
Eksempel
- det ble ikke riktig jul i år;
- et riktig uvær
- brukt som adverb:
  riktig pent;
  riktig gode venner;
  en riktig snill gutt;
  det var riktig livlig
brukt som adverb: akkurat, nettopp
Eksempel
- han er ikke riktig klok;
- det var riktig noe for deg
brukt som sisteledd i sammensetninger: som samsvarer med eller passer til det førsteleddet nevner
- - moteriktig
  - tidsriktig

Artikkelside

lenge 2

adverb

Opphav

norrønt lengi, av lang

Betydning og bruk

(i) lang tid

Eksempel

det ble lenge å vente;
vi blir ikke lenge;
hvor lenge har du igjen av studiene?
lenge før noe;
lenge etter noe;
en slik gutt skal en lete lenge etter;
det er ikke lenge til jul;
møtet varte lenger enn det skulle;
i søskenflokken var det lillesøsteren som levde lengst

Faste uttrykk

ha lenge igjen
ha lang tid igjen å leve
han har ikke lenge igjen
langt om lenge
etter lang tid;
omsider

Artikkelside

handle

verb

Opphav

av tysk handeln, norrønt handla ‘håndtere, ta på’; av hånd

Betydning og bruk

kjøpe, gjøre innkjøp;
gå til innkjøp av
Eksempel
- gå ut og handle litt;
- handle inn til jul;
- handle hos kjøpmannen på hjørnet;
- de er ute og handler mat;
- har du handlet alt vi trenger?
drive handel (1)
Eksempel
- handle med dagligvarer;
- handle en gros;
- handle i smått;
- firmaet handler på utlandet
være virksom, gjøre noe;
gripe aktivt inn;
opptre, oppføre seg
Eksempel
- ikke bare snakke, men handle;
- handle raskt;
- handle som i ørske

Faste uttrykk

handle om
ha som innhold eller emne;
dreie seg om
boka handler om en spion;
det handler om å få folk til å le

Artikkelside

drikke 3

verb

Opphav

norrønt drekka

Betydning og bruk

tilføre kroppen væske gjennom munnen
Eksempel
- drikke en kopp te;
- jeg drikker aldri brus;
- husk å drikke nok vann!
- snart har jeg drukket fem kopper kaffe;
- hun drakk en liten slurk av flaska
nyte alkohol;
misbruke alkohol
Eksempel
- verken røyke eller drikke;
- de var ute og drakk i går;
- drikke seg full;
- drikke seg til mot;
- drikke med måte;
- jeg skal aldri begynne å drikke igjen!
om eldre forhold: feire høytid eller merkedag med drikkelag
Eksempel
- drikke jul;
- drikke gravøl
suge til seg
Eksempel
- drikke av visdommens brønn;
- bilen drikker mye bensin

Faste uttrykk

drikke en skål
skåle (2
drikke en skål for brudeparet
drikke noen under bordet
skjenke noen så fulle at de ikke greier å stå på beina
drikke opp
1. drikke til det er tomt;
  tømme (2, 1)
  de rakk akkurat å drikke opp kaffen før de måtte gå
2. bruke alle pengene sine på alkoholholdig drikke
  hun drakk opp alle pengene sine

Artikkelside

snøfast

adjektiv

Betydning og bruk

som er helt dekket av snø;
snøhel;
motsatt snøbar
som sitter fast på grunn av snø
Eksempel
- de prøver å få snøfaste passasjerer hjem til jul

Artikkelside

Nynorskordboka 121 oppslagsord

jul, jol

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jól

Tyding og bruk

minnehøgtid for Jesu fødsel 25. desember;
periode med fest og feiring i dagane før og etter 25. desember
Døme
- feire jul;
- halde jul;
- god jul!
- bake til jul;
- vere heime i jula
førkristen midtvintersfest kring vintersolkverv

Faste uttrykk

bere ut jula
gå etter ei vitjing i jula utan å ha fått traktement
kvit jul
jul med snø

Artikkelside

jule

jula

verb

Opphav

same opphav som gyrde (

Tyding og bruk

gje juling;

dengje (1), pryle

Døme

jule opp nokon

Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

del av døgnet da det er lyst
Døme
- dag og natt;
- dagen gryr;
- langt på dag;
- han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
- god dag!
- ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
- arbeide full dag;
- vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
- ein dags tid;
- om 14 dagar;
- året har 365 dagar
døgn som tidspunkt;
dato
Døme
- kva for dag har vi i dag?
- tredje dag jul;
- til lykke med dagen!
- ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
- frå den dagen;
- ein svart dag;
- ein dag hende det
tid nett no
Døme
- enno i dag;
- ungdomen av i dag;
- dagens problem
i fleirtal: brukt om tidbolk
Døme
- i dei dagar;
- i gamle dagar;
- han har gode dagar;
- huset har sett betre dagar
i fleirtal: liv, levetid
Døme
- ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
Døme
- Olavsdagane

Faste uttrykk

all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dagen lang
heile dagen
ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikkje hendt;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
1. på jordyta;
  synberr
  plastleidninga ligg opp i dagen
2. tydeleg, klart fram
  løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
sjå dagens lys
1. bli fødd
2. bli til røyndom;
  bli skapt
  jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han

Artikkelside

stim 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk steam

Tyding og bruk

Faste uttrykk

for full stim
for fullt;
for full fart;
av alle krefter
båten går for full stim;
vi må jobbe for full stim om vi skal bli ferdige til jul
få opp stimen
setje opp farten;
auke innsatsen eller betre prestasjonen
i god stim
i høg fart;
i ein periode med fin framgang
laget er inne i ein god stim

Artikkelside

til 3

preposisjon

Opphav

norrønt til

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
Døme
- ho køyrde ungane til skulen;
- dei reiste til Arendal;
- du må gå til dokteren;
- han følgde henne til døra;
- dei drog frå stad til stad;
- han spelte ballen til spissen
- brukt som adverb:
  folk strøymde til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
Døme
- ta av til høgre ved det gule huset;
- dei veik til sides;
- eg vakna til ein ny dag;
- dei synte til ei tidlegare sak;
- ho smilte til kollegaen;
- han snudde ryggen til dei;
- huset har utsyn til sjøen;
- brått stod vi andlet til andlet
brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
Døme
- vinden auka frå liten kuling til full storm;
- han vil bli til noko stort;
- dei såg teikn til betring;
- trollet vart til stein
- brukt som adverb:
  pasienten frisknar til;
  isen frys til
brukt for å uttrykkje tilstand
Døme
- kontoret står til rådvelde;
- huset er til leige;
- mange var til stades
- brukt som adverb:
  det står bra til med henne;
  dei held til i kjellaren
brukt for å uttrykkje eit intervall
Døme
- han arbeidde frå sju til tre;
- det kostar frå fem til ti tusen;
- vi har budd her frå 2013 til i dag;
- kontoret er ope frå ti til to;
- reisa tek to til tre timar;
- deltakarane er frå åtte til tolv år
brukt for å uttrykkje grense for noko
Døme
- åkeren når ned til elva;
- eg stod i vatn til knea;
- eg vil bli hos deg til døden skil oss
brukt om tid og tidspunkt
Døme
- alt til si tid;
- vi blir ferdige til våren;
- dei flyttar inn til jul;
- kan du vente til seinare?
- dei møttest til same tid kvar dag;
- eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags;
- slik har det vore til alle tider
brukt for å uttrykkje føremål
Døme
- ho fekk boka til gjennomsyn;
- eg treng ein reiskap til å grave med;
- vi kledde oss til fest;
- har du pengar til taxi?
- dei ordna alt til eigen fordel
brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
Døme
- kommoden har ein skuff til å låse;
- er du i form til å sykle?
brukt for å uttrykkje årsak
Døme
- episoden var opphav til mykje krangling;
- han hadde god grunn til å gråte;
- ho var til stor glede for foreldra
brukt for å uttrykkje samband
Døme
- eg høyrer til her;
- eleven knytte seg til læraren;
- ho er veldig bunden til bestemora;
- vi drikk vatn til maten;
- han blir rekna til familien;
- det ligg til slekta
brukt for å uttrykkje samanlikning
Døme
- du er ikkje gammal nok til å vere med;
- jakka er for god til å kaste;
- ho er klok til å vere så lita
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
Døme
- har du nøkkelen til huset?
- ho er mor til jenta;
- det er hunden til naboen
Døme
- han ligg til sengs med influensa;
- no må de setje dykk til bords;
- det kom framande til gards;
- vi reiser til fjells i helga;
- vi har hytta til låns;
- bilen er til sals;
- eg har løn til gode;
- heldigvis kom dei til rette;
- flekken kom til syne i dagslys

Faste uttrykk

få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
sleppe til
få plass;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende tilfeldig
ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
slå til
1. gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
3. hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
5. akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
6. gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
ta til
byrje
det tok til å mørkne
vere til
finnast, eksistere
reglane er til for at vi skal følje dei;
frukten var berre til pynt;
gleda over berre å vere til
vise til
peike på;
gje opp (som kjelde eller liknande)
dei viste til særs gode resultat;
han viser til statistikk

Artikkelside

slakte

slakta

verb

Opphav

av lågtysk slachten, av slan ‘slå’

Tyding og bruk

avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukast til mat
Døme
- slakte grisen til jul;
- laksen blir slakta i båten
drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
Døme
- heile folket vart slakta
kritisere særs hardt;
nedsable (1)
Døme
- avisene slakta framsyninga;
- leiinga slaktar forslaga
hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
Døme
- banden stal bilar og slakta dei;
- dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne

Faste uttrykk

slakte ned
avlive ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom eller liknande
heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom

Artikkelside

ture 2

tura

verb

Opphav

av tur (

Tyding og bruk

feste og drikke;
rangle (3, 2), svire
Døme
- ture og drikke;
- ture bort pengane
feire
Døme
- ture bryllaup;
- ture jul
ha moro, leike, ståke
drive omsunslaust på;
buse, braute
Døme
- ikkje la dei ture fram slik

Artikkelside

julegodter, jolegodter

substantiv

Tyding og bruk

godter kjøpte eller laga til jul

Artikkelside

skitensøndag, skitensundag, skitnesøndag, skitnesundag, skittensøndag, skittensundag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

siste søndag før jul

Døme

morfar åt alltid smalehovud på skitensøndag

Artikkelside

barbie

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

varemerke

Tyding og bruk

dokke (1, 1) i hard plast som skal modellere ei kvinne, til å kle av og på og pynte
Døme
- sy eigne klede til barbien;
- ynskje seg ei bok og ikkje ein barbie til jul
i overført tyding: kvinne som blir oppfatta som svært pynta og kunstig
Døme
- sjå ut som ein levande barbie

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 126 oppslagsord

jul

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

jule

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

slakte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

lage

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tyte 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

riktig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

lenge 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

handle

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

drikke 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

snøfast

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 121 oppslagsord

jul, jol

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

jule

jula

Opphav

Tyding og bruk

Døme

dag

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

tyte 2

lenge 2

drikke 3

stim 1

til 3

ture 2