Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

isse

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt hjasse, hjarsi; beslektet med hjerne

Betydning og bruk

øverste del av hodeskallen
Eksempel
  • begynne å få blank isse

kull 3

substantiv ubøyelig

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt kollr ‘hode, isse’; jamfør koll (1

Faste uttrykk

  • om kull
    • fra oppreist til liggende;
      på hodet, over ende;
      jamfør i koll
      • hun snublet og stupte om kull
    • i en helt ny retning;
      i oppløsning;
      jamfør kullkaste
      • planene våre ble kastet om kull

krone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  10. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps

hentehår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(frisyre med) hår som er gredd over en skallet isse fra et annet sted på hodet;
jamfør hentesveis

hentesveis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hårsveis der en dekker en skallet isse ved å gre hår over den fra et annet sted på hodet;
jamfør hentehår

grønnspett

substantiv hankjønn

grønnspette

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hakkespett med gulgrønn overside, rød isse og svarte kinn;
Picus viridis

vertikal 2

adjektiv

Uttale

også vertikal

Opphav

nylatin; av latin vertex ‘virvel, isse’, av vertere ‘vende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en vertikal akse, linje;
    • en vertikalt delt tomannsboligse vertikaldelt
  2. som gjelder oppstigende ledd
    Eksempel
    • de vertikale leddene i en produksjonskjede fra råvare til ferdigprodukt
    • som adverb:
      • samarbeide horisontalt og vertikalt

Nynorskordboka 7 oppslagsord

isse

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk, jamfør norrønt hjassi, hjarsi; samanheng med hjerne

Tyding og bruk

øvste delen av hovudskallen;
Døme
  • han hadde heilt blank isse

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

hentehår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(frisyre med) hår som er greidd over ein skalla isse frå ein annan stad på hovudet;
jamfør hentesveis

hentesveis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hårsveis der ein dekkjer ein skalla isse med å greie hår over han frå ein annan stad på hovudet;
jamfør hentehår

hjasse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjassi

Tyding og bruk

grønspett

substantiv hankjønn

grønspette

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hakkespett med gulgrøn overside, raud isse og svarte kinn;
Picus viridis

verteks

substantiv hankjønn

Opphav

latin vertex ‘kvervel, isse, topp’ av vertere ‘vende’

Tyding og bruk

i matematikk: topp-punkt