Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
isse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
,
jamfør
norrønt
hjasse, hjarsi
;
beslektet
med
hjerne
Betydning og bruk
øverste del av hodeskallen
Eksempel
begynne å få blank
isse
Artikkelside
vertikal
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
nylatin
;
av
latin
vertex
‘virvel, isse’, av
vertere
‘vende’
Betydning og bruk
loddrett
(1)
;
motsatt
horisontal
(
2
II)
Eksempel
en
vertikal
akse
;
vertikale stolper
som gjelder oppstigende ledd i en institusjon, en prosess
eller lignende
Eksempel
de
vertikale
leddene i en produksjonskjede fra råvare til ferdigprodukt
brukt
som adverb
:
samarbeide horisontalt og
vertikalt
Faste uttrykk
vertikal integrasjon/integrering
det at en aktør eller eier kontrollerer flere (eller alle) ledd i en produksjon (fra råvare til ferdig vare)
Artikkelside
kull
3
III
substantiv
ubøyelig
Opphav
fra
dansk
,
jamfør
norrønt
kollr
‘hode, isse’
;
jamfør
koll
(
1
I)
Faste uttrykk
om kull
fra oppreist til liggende
;
på hodet, over ende
;
jamfør
i koll
hun snublet og stupte om kull
i en helt ny retning
;
i oppløsning
;
jamfør
kullkaste
planene våre ble kastet om kull
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lavtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
fra
gresk
opprinnelig ‘noe krummet’
Betydning og bruk
ring-
eller
hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt
eller
verdighet
Eksempel
dronningen hadde krone på hodet
;
bruden var pyntet med søljer og
krone
som etterledd i ord som
brudekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Eksempel
gjøre krav på
krona
;
krona
eide mye jord i middelalderen
topp(del), øverste punkt
Eksempel
krona på en tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir på hjortedyr
Eksempel
en hjort med diger
krone
isse
Eksempel
være skallet øverst i krona
indre krans av blader på blomsterdekke
Eksempel
blomsten har
krone
med blå blad
grener øverst på tre med lang, naken stamme
Eksempel
konglene hang øverst i krona på treet
som etterledd i ord som
trekrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
myntenhet i Skandinavia og på Island
;
forkortet
kr
Eksempel
1 krone = 100 øre
;
betale med norske kroner
;
buksa kostet 700 kr
;
regne om til kroner og øre
kronestykke
myntside med bilde av en
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
krona på verket
det som fullender et arbeid eller gjøremål
han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Artikkelside
svartspett
substantiv
hankjønn
svartspette
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stor, svart
spettefugl
med rød isse
;
gjertrudsfugl
;
Dryocopus martius
Artikkelside
hentehår
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(frisyre med) hår som er gredd over en skallet isse fra et annet sted på hodet
;
jamfør
hentesveis
Artikkelside
hentesveis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hårsveis der en dekker en skallet isse ved å gre hår over den fra et annet sted på hodet
;
jamfør
hentehår
Artikkelside
grønnspett
substantiv
hankjønn
grønnspette
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hakkespett
med gulgrønn overside, rød isse og svarte kinn
;
Picus viridis
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
isse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
jamfør
norrønt
hjassi, hjarsi
;
samanheng
med
hjerne
Tyding og bruk
øvste delen av hovudskallen
;
hjasse
Døme
han hadde heilt blank isse
Artikkelside
vertikal
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
nylatin
, av
latin
vertex
‘kvervel, isse’, av vertere ‘vende’
Tyding og bruk
loddrett
(1)
;
motsett
horisontal
(
2
II)
Døme
dra ei vertikal linje
;
vertikale stolpar
som gjeld oppstigande ledd i ein institusjon, ein prosess
eller liknande
Døme
vertikale paternalistiske band
brukt som
adverb
:
ulike aktørar samarbeidde både horisontalt og vertikalt
Faste uttrykk
vertikal integrasjon/integrering
det at ein aktør eller eigar kontrollerer fleire (eller alle) ledd i ein produksjon (frå råvare til ferdig vare)
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
svartspett
substantiv
hankjønn
svartspette
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stor, svart
spettefugl
med raud isse
;
gjertrudsfugl
;
Dryocopus martius
Artikkelside
hentehår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(frisyre med) hår som er greidd over ein skalla isse frå ein annan stad på hovudet
;
jamfør
hentesveis
Artikkelside
hjasse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjassi
Tyding og bruk
isse
,
krone
(
1
I)
Artikkelside
grønspett
substantiv
hankjønn
grønspette
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hakkespett
med gulgrøn overside, raud isse og svarte kinn
;
Picus viridis
Artikkelside
hentesveis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hårsveis der ein dekkjer ein skalla isse med å greie hår over han frå ein annan stad på hovudet
;
jamfør
hentehår
Artikkelside