Bokmålsordboka
kullkaste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kullkaste | kullkaster | kullkasta | har kullkasta | kullkast! |
| kullkastet | har kullkastet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kullkasta + substantiv | kullkasta + substantiv | den/det kullkasta + substantiv | kullkasta + substantiv | kullkastende |
| kullkastet + substantiv | kullkastet + substantiv | den/det kullkastede + substantiv | kullkastede + substantiv | |
| den/det kullkastete + substantiv | kullkastete + substantiv | |||
Opphav
av kull (3Betydning og bruk
kaste om kull (2);
Eksempel
- ulykken kullkastet alle planer