Bokmålsordboka
vertikal 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vertikal | vertikalt | vertikale | vertikale |
Uttale
også vertikalOpphav
nylatin; av latin vertex ‘virvel, isse’, av vertere ‘vende’Betydning og bruk
- motsatt horisontal (2
Eksempel
- en vertikal akse, linje;
- en vertikalt delt tomannsbolig – se vertikaldelt
- som gjelder oppstigende ledd
Eksempel
- de vertikale leddene i en produksjonskjede fra råvare til ferdigprodukt
- som adverb:
- samarbeide horisontalt og vertikalt