Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; fra gresk eironeia ‘forstillelse’

Betydning og bruk

det å si det (stikk) motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige mening skinner igjennom
Eksempel
  • forfatterens spesialvåpen er sylkvass logikk og finslipt ironi

Faste uttrykk

  • skjebnens ironi
    uventet tilfelle som synes å finne sted for å spille noen et puss

skjebnens ironi

Betydning og bruk

uventet tilfelle som synes å finne sted for å spille noen et puss;
Se: ironi

ironisk

adjektiv

Opphav

av gresk eironikos

Betydning og bruk

med bruk av ironi, som er preget av ironi
Eksempel
  • være bitende ironisk;
  • en ironisk kommentar;
  • et ironisk smil;
  • folk skjuler seg bak vitser og ironisk distanse;
  • går SV fram, kan det ironisk nok gå på bekostning av Arbeiderpartiet

ironisere

verb

Opphav

av gresk eironizein

Betydning og bruk

bruke ironi, uttale seg ironisk, spotte
Eksempel
  • ironisere over noe

hm

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke kremting (ved diskresjon, blyghet, skepsis, ironi, ettertanke, spørsmål og lignende)
Eksempel
  • hm, godt spørsmål!

fleip

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fleipr ‘vas, fjas’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • si noe på fleip;
    • tåle fleip;
    • en upassende fleip
  2. person som fleiper mye
    Eksempel
    • en upålitelig fleip

selvironi, sjølironi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ironi som en viser overfor seg selv

persiflasj

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; se persiflere

Betydning og bruk

bitende spott, ironi

bitende

adjektiv

Opphav

av bite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bitende kritikk, ironi;
    • en bitende replikk, kommentar
  2. Eksempel
    • bitende kulde
    • brukt som adverb
      • bitende kaldt

Nynorskordboka 8 oppslagsord

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; frå gresk eironeia ‘tilskaping, ironi’

Tyding og bruk

uttrykksmåte der ein med fin spott seier det (stikk) motsette av det ein meiner, men slik at den eigenlege meininga skin igjennom
Døme
  • med sin flengjande kritikk og fine ironi hudfletta han motstandarane

Faste uttrykk

  • skjebnens/lagnadens ironi
    noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss

skjebnens/lagnadens ironi

Tyding og bruk

noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss;
Sjå: ironi

ironisk

adjektiv

Opphav

av gresk eironikos

Tyding og bruk

med bruk av ironi, som er prega av ironi
Døme
  • han fekk eit ironisk svar;
  • teksten er prega av ironisk distanse;
  • varmare klima i tropane gjev ironisk nok meir is på Folgefonna

ironisere

ironisera

verb

Opphav

av gresk eironizein

Tyding og bruk

bruke ironi, tale ironisk, spotte
Døme
  • ironisere over noko

hm

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje kremting (ved diskresjon, blygskap, skepsis, ironi, ettertanke, spørsmål og liknande)
Døme
  • hm, kva meinte han med det?

sjølvironi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ironi som ein viser mot seg sjølv

persiflasj

substantiv hankjønn

Opphav

av persiflere

Tyding og bruk

bitande spott, ironi

fleip

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fleipr ‘vas, fjas’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • seie noko på fleip;
    • du toler vel fleip;
    • ein uskuldig fleip
  2. fleipete person
    Døme
    • ein useriøs fleip