Bokmålsordboka
selvironi, sjølironi
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvironi | selvironien | selvironier | selvironiene |
| en sjølironi | sjølironien | sjølironier | sjølironiene |
Betydning og bruk
ironi som en viser overfor seg selv