Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

invitere

verb

Opphav

av latin invitare ‘innby’

Betydning og bruk

innby
Eksempel
- invitere til selskap;
- invitere på et glass øl
oppfordre
Eksempel
- inflasjon og prisstigning inviterer ikke til sparing

Artikkelside

treff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å ramme eller treffe (2)
Eksempel
- hun skjøt, og det ble treff
- - innertreff
tilfeldig møte;
tilfelle, sammentreff
Eksempel
- møtes ved et merkelig treff
- - lykketreff
  - slumpetreff
det å møtes eller treffes;
sammenkomst
Eksempel
- invitere til treff i hagen
- - eldretreff
  - formiddagstreff
  - ungdomstreff
i IT: enhet med informasjon som stemmer overens med et søk (3)
Eksempel
- få treff i politiets database;
- søkemotoren gir ingen treff på det aktuelle navnet

Artikkelside

tjukke slekta

Betydning og bruk

hele den utvidede slekten;

Se: tykk

Eksempel

invitere tjukke slekta i bryllup;
få besøk av tjukkeste slekta

Artikkelside

tiårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tiende årsdag for ens fødsel
Eksempel
- feire tiårsdag
tiende årsdag for en hendelse
Eksempel
- tiårsdag for finanskrisen
feiring av tiårsdag (1)
Eksempel
- invitere til tiårsdag

Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr

Betydning og bruk

som har stor masse;
fet (2), omfangsrik
Eksempel
- en tykk unge;
- ha tykke fingre;
- magen har blitt tykkere i det siste;
- jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
med stor tykkelse;
med stort tverrmål
Eksempel
- isen er mange meter tykk;
- huset har tykke vegger;
- støvet lå i tykke lag;
- lese en tykk bok;
- smøre et tykt lag med smør;
- ha tykke briller
som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre;
tett (3)
Eksempel
- tykt hår;
- gå inn i tykkeste skogen;
- bo midt i tykke byen
som er framstilt av grove og varme materialer
Eksempel
- ta på seg en tykk genser;
- pakke med seg tykke sokker
om væske: som renner sakte;
tyktflytende
Eksempel
- tykk olje;
- gjøre sausen tykkere
om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom;
kompakt (1)
Eksempel
- tykk luft;
- tykk røyk;
- tåka var tykk som grøt
om stemme: som skurrer eller låter urent
Eksempel
- være tykk i målet;
- stemmen hans var tykk av gråt
om talemål: utpreget, folkelig (2)
Eksempel
- prate en tykk dialekt;
- ha en tykk aksent
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
Eksempel
- nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

i tykt og tynt
i alle situasjoner og uten forbehold
de holdt sammen i tykt og tynt
tjukk i huet
dum (1)
tjukke slekta
hele den utvidede slekten
invitere tjukke slekta i bryllup;
få besøk av tjukkeste slekta

Artikkelside

sekstenårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

16. årsdag for ens fødsel
Eksempel
- feire sekstenårsdag;
- på 16-årsdagen talte hun for FN
16. årsdag for en hendelse
Eksempel
- sekstenårsdagen til bandet;
- 16-årsdagen for månelandingen
feiring av sekstenårsdag
Eksempel
- invitere til sekstenårsdag;
- forberede 16-årsdagen

Artikkelside

tante

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

fars eller mors søster eller svigerinne
Eksempel
- invitere tanter og onkler;
- tante Petra;
- besøke tante
eldre kvinne
Eksempel
- to snille, gamle tanter

Artikkelside

by inn

Betydning og bruk

invitere;

Se: by

Eksempel

by inn til fest

Artikkelside

samråd

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør råd (

Betydning og bruk

det å rådføre seg med noen;

rådslåing, diskusjon

Eksempel

invitere til et samråd om saken

Faste uttrykk

i/etter samråd med
etter avtale med;
med samtykke fra
medisiner som skal brukes i samråd med lege;
flyttingen blir gjort etter samråd med familien

Artikkelside

gjest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gestr

Betydning og bruk

person som er på besøk
Eksempel
- invitere gjester;
- uventede gjester
person som bor på hotell eller lignende eller tar del i ulike felles aktiviteter
Eksempel
- hotellet tar 500 gjester
- - badegjest
  - stamgjest
person som er invitert til å delta i program, forestilling, konsert eller lignende
Eksempel
- gjester i studio er i dag …
i norrøn tid: medlem av hirden med vakt- og speidertjeneste

Faste uttrykk

ubudne gjester
folk som tar seg ulovlig inn et sted, særlig for å stjele
ubudne gjester kom seg inn i leiligheten

Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

invitere

invitera

verb

Opphav

av latin invitare ‘by inn, oppmode’

Tyding og bruk

by inn, be (1, 4)
Døme
- invitere nokon til middag;
- invitere på eit glas øl
oppmode
Døme
- den alvorlege situasjonen inviterer ikkje til tull og tøys!

Artikkelside

tjukke slekta

Tyding og bruk

heile den utvida slekta;

Sjå: tjukk

Døme

invitere tjukke slekta i bryllaup;
høyre til den tjukkaste slekta

Artikkelside

tiårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tiande årsdag etter at nokon blir fødd
Døme
- feire tiårsdag
tiande årsdag for ei hending
Døme
- tiårsdag for finanskrisa
feiring av tiårsdag (1)
Døme
- invitere til tiårsdag

Artikkelside

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

som har stor masse;
feit (2), omfangsrik
Døme
- ein tjukk stolpe;
- ha tjukke fingrar;
- låra har vorte tjukkare i det siste;
- eg likar å vere litt tjukk
med stor tjukn (1);
med stort tverrmål
Døme
- isen er fleire meter tjukk;
- huset har tjukke vegger;
- lese ei tjukk bok;
- støvet låg i tjukke lag oppå skapet;
- leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva;
- ha tjukke briller
som har einskilde delar som veks eller står tett saman;
tett (3)
Døme
- tjukt gras;
- gå inn i tjukke skogen;
- bu midt i tjukke byen;
- det var tjukt med folk
som er laga av grove og varme materiale
Døme
- kle på seg ei tjukk jakke;
- pakke seg inn i eit tjukt teppe
om væske: som flyt tungt;
tjuktflytande
Døme
- tjukk måling;
- gjere sausen tjukk og god
om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
Døme
- tjukk luft;
- tjukk røyk;
- skyene var tjukke og mørke
om røyst: som skurrar eller læt ureint
Døme
- vere tjukk i mælet;
- røysta vart tjukk av gråt
om talemål: utprega, folkeleg (2)
Døme
- prate eit tjukt sognemål;
- ha ein tjukk aksent
om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
Døme
- nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukke slekta
heile den utvida slekta
invitere tjukke slekta i bryllaup;
høyre til den tjukkaste slekta

Artikkelside

tante

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

syster eller svigerinne til far eller mor
Døme
- invitere tanter og onklar;
- tante Laura;
- vitje tante
eldre kvinne
Døme
- dei gamle tantene i blokka

Artikkelside

sekstenårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

16. årsdag etter at nokon blir fødd
Døme
- feire sekstenårsdagen;
- på 16-årsdagen talte ho for FN
16. årsdag for ei hending
Døme
- sekstenårsdagen til bandet;
- 16-årsdagen for månelandinga
feiring av sekstenårsdag
Døme
- invitere til sekstenårsdag;
- førebu 16-årsdagen

Artikkelside

gard

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Tyding og bruk

eigedom på landet (1 med hus for menneske, husdyr og avlingar og med innmark og utmark
Døme
- garden Haug;
- folket på garden;
- drive eigen gard;
- livet heime på garden;
- det tunge arbeidet på garden
- - bondegard
  - fjellgard
  - odelsgard
  - prestegard
inngjerda jordstykke (til dyrking);
hage (1, 1)
- - hønegard
  - kyrkjegard
  - vingard
open plass mellom eller ved hus;
gardsplass
Døme
- gå ut i garden for å leike
- - bakgard
  - luftegard
  - skulegard
større bustadhus eller forretningsbygg, særleg i eit byområde
Døme
- garden manglar heis
- - bygard
  - hjørnegard
  - leigegard
gjerde (2, 1);
led (4
Døme
- hoppe over garden
- - skigard
  - steingard
brukt som etterledd i samansetjingar: noko som liknar eit gjerde
- - manngard
  - tanngard

Faste uttrykk

der i garden
i det huset;
på den plassen;
hos den personen
ikkje noka overrasking der i garden
gard og grunn
- gard (1) med hus og dyrkingsjord
  eige gard og grunn;
  bønder som må gå frå gard og grunn
- alt ein eig
  satse gard og grunn;
  somme drakk seg frå gard og grunn
til gards
til garden
kome til gards;
invitere til gards;
velkomen til gards!

Artikkelside

forplikte

forplikta

verb

Opphav

frå tysk; av for- ( og plikt (

Tyding og bruk

påleggje som plikt;
gjere pliktig, binde
Døme
- avtala forpliktar partane til samarbeid;
- vere forplikta til å betale erstatning
føre med seg ansvar
Døme
- namnet forpliktar;
- det forpliktar å få stipend

Faste uttrykk

forplikte seg på
sverje på;
binde seg til
forplikte seg på sanninga
forplikte seg til
gjere seg ansvarleg for noko
forplikte seg til å gjere noko;
landa har forplikta seg til å betale
kjenne seg forplikta til
kjenne at ein er nøydd til noko
kjenne seg forplikta til å delta;
kjenne seg forplikta til å invitere alle

Artikkelside

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

gje ordre om å gjere noko;
gje pålegg om;
påby
Døme
- gjere det som lova byr
føre fram helsing eller liknande
Døme
- by velkomen
gje tilbod om;
invitere til å bli med
Døme
- by nokon drikke;
- dei vart bodne til bords
vere villig til å betale;
gje pristilbod
Døme
- by 100 kroner for kniven

Faste uttrykk

by av
nekte, avslå
by fram
- setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
  by fram eit fat med kaker
- stille til rådvelde
  kvalitetar som berre bygdene kan by fram
- leggje fram for sal
  biletet vart bode fram til sal
by imot
vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imot
by inn
invitere
by inn til kyrkjekonsert
by opp
- be nokon om å danse (med seg);
  engasjere
  han baud opp til dans
- drive opp prisen med høgare bod (3)
by over
gje eit høgare bod (3)
by på
- tilby mat eller drikk
  by på kaffi
- føre med seg;
  ha (eit visst trekk)
  arbeidet baud på store utfordringar;
  byen baud på eit pulserande liv
- gje bod (3) på
  by på ein antikk vase
by på seg sjølv
la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
syne fram personlegdomen sin
by seg
- oppstå;
  melde seg
  nytte høvet når det byr seg;
  det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
  ta det som byr seg
- seie seg villig
  ho baud seg til å følgje han
by seg fram
gjere seg attraktiv for bruk;
stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflater;
næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
by til
- byrje
  plantene baud til å vekse
- gjere seg klar til
  by til kamp
by under
gje eit lågare bod (3)
by ut
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til sal
takk som byr
brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande

Artikkelside

be 1, bede

beda

verb

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
oppmode
Døme
- be nokon om å gjere noko;
- be om lov;
- be seg fri
halde bøn;
gå i forbøn for
Døme
- be for maten;
- be til Gud;
- be for nokon
ynskje (2)
Døme
- dei bad farvel
by inn;
invitere
Døme
- be nokon på kaffi
tigge (2)
Døme
- ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

be for seg
be om å bli behandla skånsamt
han bad tynt for seg
be om bråk
framkalle bråk;
provosere
å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
be seg unna
be seg friteken;
orsake seg for å få sleppe
ikkje la seg be to gonger
ikkje nøle

Artikkelside

Side 1 av 4

Resultat per side: