Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

invitere

verb

Opphav

av latin invitare ‘innby’

Betydning og bruk

innby
Eksempel
- invitere til selskap;
- invitere på et glass øl
oppfordre
Eksempel
- inflasjon og prisstigning inviterer ikke til sparing

Artikkelside

dristig

adjektiv

Opphav

av lavtysk drist(e) ‘dristig(e)'; jamfør driste

Betydning og bruk

uredd (1, modig (1);
vågal (2), risikofylt
Eksempel
- en dristig bilfører;
- en dristig plan;
- en dristig strategi;
- det er dristig å invitere til utendørs arrangementer i oktober
som avviker fra det som er vanlig eller passende;
freidig
Eksempel
- en dristig fargesammensetning;
- en dristig filosofisk diskusjon;
- et dristig fotografi av lettkledde mennesker;
- et dristig antrekk

Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr

Betydning og bruk

som har stor masse;
fet (2), omfangsrik
Eksempel
- en tykk unge;
- ha tykke fingre;
- magen har blitt tykkere i det siste;
- jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
med stor tykkelse;
med stort tverrmål
Eksempel
- isen er mange meter tykk;
- huset har tykke vegger;
- støvet lå i tykke lag;
- lese en tykk bok;
- smøre et tykt lag med smør;
- ha tykke briller
som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre;
tett (3)
Eksempel
- tykt hår;
- gå inn i tykkeste skogen;
- bo midt i tykke byen
som er framstilt av grove og varme materialer
Eksempel
- ta på seg en tykk genser;
- pakke med seg tykke sokker
om væske: som renner sakte;
tyktflytende
Eksempel
- tykk olje;
- gjøre sausen tykkere
om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom;
kompakt (1)
Eksempel
- tykk luft;
- tykk røyk;
- tåka var tykk som grøt
om stemme: som skurrer eller låter urent
Eksempel
- være tykk i målet;
- stemmen hans var tykk av gråt
om talemål: utpreget, folkelig (2)
Eksempel
- prate en tykk dialekt;
- ha en tykk aksent
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
Eksempel
- nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

i tykt og tynt
i alle situasjoner og uten forbehold
de holdt sammen i tykt og tynt
tjukk i huet
dum (1)
tjukke slekta
hele den utvidede slekten
invitere tjukke slekta i bryllup;
få besøk av tjukkeste slekta

Artikkelside

slekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt slekt; fra lavtysk, av slacht ‘slag, art’

Betydning og bruk

gruppe av personer som er etterkommere av samme person;
familie (2), ætt (1;
herkomst
Eksempel
- jeg tilhører en stor slekt;
- de besøkte slekt og venner i ferien;
- vi er av samme slekt
hvert ledd eller hver generasjon i en ætt;
slektsledd, ættledd
Eksempel
- gå i arv fra slekt til slekt;
- den unge slekt
i biologi: gruppe av organismer som oftest består av flere arter som har visse felles trekk;
jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

i slekt med
- i familie med
  vi er i slekt med dem
- av lignende type
  boka er i slekt med selvbiografien
tjukke slekta
hele den utvidede slekten
invitere tjukke slekta i bryllup;
få besøk av tjukkeste slekta

Artikkelside

tolvårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tolvte årsdag for ens fødsel
Eksempel
- feire tolvårsdag
tolvte årsdag for en hendelse
Eksempel
- tolvårsdag for finanskrisen
feiring av tolvårsdag
Eksempel
- invitere til tolvårsdag

Artikkelside

toårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

andre årsdag for ens fødsel
Eksempel
- feire toårsdag
andre årsdag for en hendelse
Eksempel
- toårsdag for finanskrisen
feiring av toårsdag
Eksempel
- invitere til toårsdag

Artikkelside

treff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å ramme eller treffe (2)
Eksempel
- hun skjøt, og det ble treff
- - innertreff
tilfeldig møte;
tilfelle, sammentreff
Eksempel
- møtes ved et merkelig treff
- - lykketreff
  - slumpetreff
det å møtes eller treffes;
sammenkomst
Eksempel
- invitere til treff i hagen
- - eldretreff
  - formiddagstreff
  - ungdomstreff
i IT: enhet med informasjon som stemmer overens med et søk (3)
Eksempel
- få treff i politiets database;
- søkemotoren gir ingen treff på det aktuelle navnet

Artikkelside

tjukke slekta

Betydning og bruk

hele den utvidede slekten;

Se: tykk

Eksempel

invitere tjukke slekta i bryllup;
få besøk av tjukkeste slekta

Artikkelside

tiårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tiende årsdag for ens fødsel
Eksempel
- feire tiårsdag
tiende årsdag for en hendelse
Eksempel
- tiårsdag for finanskrisen
feiring av tiårsdag (1)
Eksempel
- invitere til tiårsdag

Artikkelside

sekstenårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

16. årsdag for ens fødsel
Eksempel
- feire sekstenårsdag;
- på 16-årsdagen talte hun for FN
16. årsdag for en hendelse
Eksempel
- sekstenårsdagen til bandet;
- 16-årsdagen for månelandingen
feiring av sekstenårsdag
Eksempel
- invitere til sekstenårsdag;
- forberede 16-årsdagen

Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

invitere

invitera

verb

Opphav

av latin invitare ‘by inn, oppmode’

Tyding og bruk

by inn, be (1, 4)
Døme
- invitere nokon til middag;
- invitere på eit glas øl
oppmode
Døme
- den alvorlege situasjonen inviterer ikkje til tull og tøys!

Artikkelside

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk, av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

gruppe av personar som er etterkomarar av same person;
ætt (1, familie (2);
opphav (1)
Døme
- dei høyrer til ei stor slekt;
- vi møtte ofte slekt og vener;
- vi er av same slekta
kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt;
slektledd, ættledd (1)
Døme
- gå i arv frå slekt til slekt;
- den oppveksande slekta
i biologi: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk;
jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

i slekt med
- i familie med
  vi er i slekt med dei langt ute
- av liknande type
  rocken er i slekt med bluesen
tjukke slekta
heile den utvida slekta
invitere tjukke slekta i bryllaup;
høyre til den tjukkaste slekta

Artikkelside

tolvårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tolvte årsdag etter at nokon blir fødd
Døme
- feire tolvårsdag
tolvte årsdag for ei hending
Døme
- tolvårsdag for finanskrisa
feiring av tolvårsdag
Døme
- invitere til tolvårsdag

Artikkelside

toårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

andre årsdag etter at nokon blir fødd
Døme
- feire toårsdag
andre årsdag for ei hending
Døme
- toårsdag for finanskrisa
feiring av toårsdag
Døme
- invitere til toårsdag

Artikkelside

tjukke slekta

Tyding og bruk

heile den utvida slekta;

Sjå: tjukk

Døme

invitere tjukke slekta i bryllaup;
høyre til den tjukkaste slekta

Artikkelside

tiårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tiande årsdag etter at nokon blir fødd
Døme
- feire tiårsdag
tiande årsdag for ei hending
Døme
- tiårsdag for finanskrisa
feiring av tiårsdag (1)
Døme
- invitere til tiårsdag

Artikkelside

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

som har stor masse;
feit (2), omfangsrik
Døme
- ein tjukk stolpe;
- ha tjukke fingrar;
- låra har vorte tjukkare i det siste;
- eg likar å vere litt tjukk
med stor tjukn (1);
med stort tverrmål
Døme
- isen er fleire meter tjukk;
- huset har tjukke vegger;
- lese ei tjukk bok;
- støvet låg i tjukke lag oppå skapet;
- leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva;
- ha tjukke briller
som har einskilde delar som veks eller står tett saman;
tett (3)
Døme
- tjukt gras;
- gå inn i tjukke skogen;
- bu midt i tjukke byen;
- det var tjukt med folk
som er laga av grove og varme materiale
Døme
- kle på seg ei tjukk jakke;
- pakke seg inn i eit tjukt teppe
om væske: som flyt tungt;
tjuktflytande
Døme
- tjukk måling;
- gjere sausen tjukk og god
om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
Døme
- tjukk luft;
- tjukk røyk;
- skyene var tjukke og mørke
om røyst: som skurrar eller læt ureint
Døme
- vere tjukk i mælet;
- røysta vart tjukk av gråt
om talemål: utprega, folkeleg (2)
Døme
- prate eit tjukt sognemål;
- ha ein tjukk aksent
om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
Døme
- nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukke slekta
heile den utvida slekta
invitere tjukke slekta i bryllaup;
høyre til den tjukkaste slekta

Artikkelside

tante

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

syster eller svigerinne til far eller mor
Døme
- invitere tanter og onklar;
- tante Laura;
- vitje tante
eldre kvinne
Døme
- dei gamle tantene i blokka

Artikkelside

sekstenårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

16. årsdag etter at nokon blir fødd
Døme
- feire sekstenårsdagen;
- på 16-årsdagen talte ho for FN
16. årsdag for ei hending
Døme
- sekstenårsdagen til bandet;
- 16-årsdagen for månelandinga
feiring av sekstenårsdag
Døme
- invitere til sekstenårsdag;
- førebu 16-årsdagen

Artikkelside

gard

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Tyding og bruk

eigedom på landet (1 med hus for menneske, husdyr og avlingar og med innmark og utmark
Døme
- garden Haug;
- folket på garden;
- drive eigen gard;
- livet heime på garden;
- det tunge arbeidet på garden
- - bondegard
  - fjellgard
  - odelsgard
  - prestegard
inngjerda jordstykke (til dyrking);
hage (1, 1)
- - hønegard
  - kyrkjegard
  - vingard
open plass mellom eller ved hus;
gardsplass
Døme
- gå ut i garden for å leike
- - bakgard
  - luftegard
  - skulegard
større bustadhus eller forretningsbygg, særleg i eit byområde
Døme
- garden manglar heis
- - bygard
  - hjørnegard
  - leigegard
gjerde (2, 1);
led (4
Døme
- hoppe over garden
- - skigard
  - steingard
brukt som etterledd i samansetjingar: noko som liknar eit gjerde
- - manngard
  - tanngard

Faste uttrykk

der i garden
i det huset;
på den plassen;
hos den personen
ikkje noka overrasking der i garden
gard og grunn
- gard (1) med hus og dyrkingsjord
  eige gard og grunn;
  bønder som må gå frå gard og grunn
- alt ein eig
  satse gard og grunn;
  somme drakk seg frå gard og grunn
til gards
til garden
kome til gards;
invitere til gards;
velkomen til gards!

Artikkelside

Resultat per side: