Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

instruere

verb

Opphav

fra latin ‘bygge, ordne, innrette, undervise’

Betydning og bruk

gi opplæring;
veilede (1)
Eksempel
- de ble instruert i bruk av en ny maskin;
- treneren instruerer skihopperne i rett teknikk;
- han instruerer i gammeldans
gi pålegg om
Eksempel
- bli instruert om hva en skal gjøre

Artikkelside

ty til

Betydning og bruk

gripe til;

ta i bruk;

Se: ty

Eksempel

ty til ulovlige midler;
hun tyr til alkohol når livet blir vanskelig

Artikkelside

trive til

Betydning og bruk

Se: trive

gripe etter (i en fart)
Eksempel
- hun treiv til pennen
ta i bruk;
gripe til, ty til
Eksempel
- en president som triver til krigens maktmidler

Artikkelside

ta over

Betydning og bruk

Se: ta

ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
Eksempel
- ta over gården etter foreldrene
ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
Eksempel
- ta over som justisminister
komme i stedet for
Eksempel
- automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft

Artikkelside

kjøre inn

Betydning og bruk

Se: kjøre

ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
jamfør innkjøring (3)
Eksempel
- kjøre inn den nye bilen
hente inn et forsprang;
nå igjen
Eksempel
- hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
- kjøre inn igjen en forsinkelse

Artikkelside

hjelpe seg med

Betydning og bruk

ta i bruk;

greie seg med;

Se: hjelpe

Artikkelside

kulturell appropriasjon

Betydning og bruk

det å ta noe fra en kultur og sette det inn i en annen;

oftest brukt når personer som tilhører en kulturell majoritet, tar i bruk elementer fra en kulturell minoritet;

Se: appropriasjon

Artikkelside

fase inn

Betydning og bruk

ta gradvis i bruk;

Se: fase

Eksempel

nye miljøvennlige løsninger skal fases inn fra neste år

Artikkelside

sove

verb

Opphav

norrønt sofa

Betydning og bruk

ligge i bevisstløs hviletilstand;
ligge i søvn;
motsatt våke
Eksempel
- sove godt;
- sove lenge
være sløv eller uoppmerksom;
følge dårlig med
Eksempel
- sitte og sove i timene
ikke være i bruk
Eksempel
- loven har sovet siden 1957
dovne bort
Eksempel
- beinet mitt sover

Faste uttrykk

ikke komme sovende til noe
ikke oppnå uten hardt arbeid
sove bort
sløse bort eller gå tapt ved soving
sove bort sommernatta
sove på noe
tenke over noe
sove som en stein
sove tungt
sove ut
hvile og styrke seg ved søvn
sove ut rusen
bli edru

Artikkelside

selvrealisering, sjølrealisering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å realisere (1) seg selv;

det å utfolde seg selv og ta i bruk de evnene og mulighetene en har

Eksempel

samfunnet må tilfredsstille menneskenes behov for selvrealisering

Artikkelside

Nynorskordboka 86 oppslagsord

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
fate
Døme
- ta tauet;
- ho tok hardt i guten;
- ta boka frå bordet;
- han tek fram koppane;
- du må ta veska opp frå golvet
fange;
få tak i
Døme
- ta laksen i garn;
- ho tok fisk på snøre;
- dei har teke tjuven;
- ta nokon til fange
eigne til seg;
skaffe, hente;
krevje;
stjele
Døme
- ta lærdom av noko;
- ta heim varer;
- ta pengar ut av banken;
- kvar skal ho ta pengar frå?
- sitatet er teke frå Snorre;
- dei tok inn mykje i inngangspengar;
- banken tok høg rente;
- ta 650 kroner for turen;
- ta lommeboka frå nokon
få makt over;
tvinge til seg;
erobre
Døme
- ta ei festning;
- ta noko med vald;
- generalane har teke makta i landet;
- dei tok over styret;
- ta roret;
- faen ta deg!
- han tok henne fleire gonger
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Døme
- eg skal ta deg kraftig;
- den store ville ta den vesle;
- bjørnen tek lam;
- vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne;
fjerne
Døme
- nabohuset tek sola;
- han tok luven frå konkurrentane;
- ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand;
overmanne, gripe
Døme
- sinnet tok han;
- gråten tek henne
kome borti;
røre, nå
Døme
- ikkje ta på den nymåla veggen!
- ta seg på kneet;
- det gjer vondt å ta på såret;
- vatnet er for varmt å ta i;
- ho tok varsamt på handa hans;
- ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
- flyet tek bakken;
- dei tok land lengst mot nord;
- bordet tok i veggen
verke på ei overflate;
kjennast, merkast;
røyne
Døme
- høvelen tek dårleg;
- dei nye skoa tek over rista;
- vinden tok godt;
- det tek i knea;
- sjukdomen tok på han;
- arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat;
lage
Døme
- ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve;
lage;
fotografere
Døme
- ta oppvasken;
- ta ei avskrift;
- ho tok eit bilete
ha evne til å greie;
meistre
Døme
- båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
- ta gullmedalje;
- ta stikk
bruke
Døme
- ta noko som mønster;
- dei tok tida til hjelp;
- ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ;
plukke ut
Døme
- eg tek den grå dressen;
- han tok parti for dei svake;
- ta nokon som vitne;
- ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
Døme
- ta tran;
- ho tek seg ein matbit
måle (1, 1)
Døme
- ta temperaturen;
- skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
- det tok lang tid;
- møblar som tek stor plass
ha plass til;
romme
Døme
- spannet tek to liter;
- ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
- ta til venstre;
- ta heim;
- ta seg fram;
- han tok trappa i eitt byks;
- ho tek båten inn til bryggja;
- ta los om bord;
- ta toget;
- dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte;
forstå, tolke
Døme
- han tok det bra;
- dei tok det med fatning;
- dei tek det tungt;
- ta noko på alvor;
- du tek feil;
- ta noko bokstavleg;
- ta nokon med det gode;
- ho tok forklaringa raskt;
- dei tok han for ein annan;
- kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
setje i verk ei viss handling
Døme
- ta mot til seg;
- ta seg saman;
- ta til vitet;
- ta ordet;
- ta ei avgjerd;
- ta sjansen;
- ta til nåde;
- ta i eid;
- ta ansvaret for noko;
- ta skulda for noko;
- ta vågnaden med noko;
- ta hemn;
- ta avskil;
- ta eksamen;
- ta seg ein tur;
- ta seg til noko;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
utvikle
Døme
- ta form;
- ta koking;
- ta eld;
- treet har teke skade av tørken;
- ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
- ta og gå heim!
- ho tok og hoppa ned
i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
- eit verb som tek objekt;
- nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

ta att
- nå att;
  innhente;
  ta igjen (1)
  dei tok meg att i bakken
- gjere motstand;
  hemne;
  ta igjen (2)
  han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta igjen (3)
  ta att det tapte
ta av
- fjerne (frå)
  ta av loket;
  ho tok av kåpa;
  lensmannen vart teken av saka
- gje ly, gje livd;
  live (4, 1)
  ta av for vinden
- spakne
  vinden tok av utover dagen
- gå ned i vekt
  han har teke av i det siste
- byrje å stige kraftig;
  nå store høgder
  salet av el-bilar har teke av
- leggje til side;
  halde av;
  reservere
  ta av ei vare til nokon
- lette frå bakken
  flyet tok av
- vike av frå ei retning
  dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterlikne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorleg med
  mora tok guten for seg
- forsyne seg godt
  han tek for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente;
  ta att (1)
  ho tok dei igjen i bakken
- gjere motstand;
  hemne
  han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta att (3)
  ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
- fange opp;
  motta
  ho tek imot ballen;
  ta imot helsinga
- ynskje velkomen (og sleppe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tek imot mykje kjeft
ta med
- føre med seg;
  la få vere med
  ho tok med seg sekken;
  ta med barna til byen
- inkludere i ein heilskap;
  ta omsyn til;
  rekne med
  ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
- gje plass til (på skule)
  ta opp studentar
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- leggje fram (ei sak eller liknande);
  fremje
  ta opp saka til drøfting;
  ta opp problema
- gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
- ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
  dei skal ta over butikken
- ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
  ta over som finansminister
- kome i staden for
  asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev;
tære på;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
- kle på seg
- vere villig til å ta ansvar for
  ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
- gjere, utføre
  ho tok seg av førebuingane
- ha omsorg for
  ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
- kome seg inn
  nokon hadde teke seg inn i bygget
- få igjen krefter;
  samle seg
  det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
- bli betre;
  rette seg
- bli sterkare;
  auke
  vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
- drive seg til det ytste
- arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
  synast
  dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller liknande)
  ta ut pengar;
  ho har teke ut ferie i juli
- velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
  ta ut laget
- skaffe offentleg kunngjering om
  ta ut separasjon;
  ta ut tiltale

Artikkelside

sove

sova

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sofa

Tyding og bruk

liggje i ein medvitslaus kviletilstand;
liggje i søvn;
motsett vake (1
Døme
- sove godt;
- sove lenge
vere dorsk eller sløv;
følgje dårleg med
Døme
- sitje og sove i timane
ikkje vere i bruk
Døme
- lova har sove sidan 1930
dovne bort
Døme
- armen min søv

Faste uttrykk

ikkje kome sovande til noko
ikkje greie utan hardt arbeid
sove bort
sløse bort eller gå tapt ved soving
sove bort sommarnatta
sove på
tenkje over noko
sove som ein stein
sove tungt
sove ut
kvile og styrkje seg med soving
sove ut rusen
bli edru

Artikkelside

sjølvrealisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å realisere (1) seg sjølv;

det å utfalde seg sjølv og ta i bruk dei evnene og moglegheitene ein har

Døme

dei er vortne meir opptekne av personleg vekst og sjølvrealisering

Artikkelside

sengeteppe, sengteppe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teppe til å leggje over sengekleda i ei seng når ho ikkje er i bruk

Artikkelside

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

styre køyretøy, maskin eller liknande
Døme
- køyre bil;
- dei skal lære å køyre gravemaskin;
- køyre hest;
- bussen har køyrt i grøfta
frakte eller skysse med eit køyretøy
Døme
- køyre stein i trillebåra;
- eg kan køyre deg heim etterpå
om køyretøy: vere i fart;
gå (1, 5), trafikkere (1)
Døme
- bussen køyrer kvar dag
reise eller fare med eit køyretøy
Døme
- køyre forbi;
- køyre heim;
- køyre landevegen;
- bilen køyrer i 80 km/t;
- dei køyrde ti mil
halde i gang;
drive (3, 4)
Døme
- fabrikken køyrde tre skift;
- køyre på for fullt
setje i gang;
gjennomføre
Døme
- kinoen køyrer filmen fleire gonger;
- operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
- dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
renne (4, 2), ake (2)
Døme
- dei køyrer slalåm;
- køyre på rattkjelke
støyte (1), stikke (2, 1)
Døme
- køyre kniven i noko;
- køyre noko fast
skubbe (1), kaste (2, 1)
Døme
- køyre nokon på dør

Faste uttrykk

kome ut å køyre
råke ut i vanskar
køyre hardt
- presse ein motor opp i høg yting
- drive nokon hardt;
  oppsede
køyre i seg
sluke mat eller drikke
køyre inn
- ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
  jamfør innkøyring (3)
  køyre inn det nye systemet
- ta att eit forsprang;
  nå att
  ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
  dei håper å køyre inn forseinkinga
køyre noko i grøfta
øydeleggje noko;
vanstyre
dei køyrde verksemda i grøfta
køyre opp
- setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
  brøyte
  han køyrer opp skiløyper kvar vinter
- ta sertifikat
køyre over
ta luven frå;
valse over/ned
køyre seg fast
bli ståande, ikkje kome lenger;
kome opp i store vanskar

Artikkelside

boolsk

adjektiv

Opphav

etter namnet til den engelske matematikaren G. Boole, 1815–1864

Tyding og bruk

i matematikk og logikk: som har to moglege verdiar for variablar, kalla ‘sann’ eller ‘usann’, og uttrykt som 1 eller 0

Døme

‘og’ og ‘eller’ er boolske operatorar

Faste uttrykk

boolsk algebra
algebra som tek i bruk logiske operatorar

Artikkelside

fase 2

fasa

verb

Faste uttrykk

fase inn
ta gradvis i bruk
fase inn eit nytt opplegg
fase ut
ta gradvis bort;
fjerne litt om senn
fase ut atomkraftverka

Artikkelside

ty 1

verb

Opphav

norrønt þýða ‘blidgjere’; jamfør tyd

Tyding og bruk

søkje hjelp eller vern hos;

slutte seg til;

søkje hopehav eller kjennskap med

Døme

dei tydde inn i ei koie i uvêret;
ungen tyr til meg;
ty til nokon i fare;
dei tyr seg saman

Faste uttrykk

ty til
gripe til;
ta i bruk
ty til ulovlege middel;
han vart hissig og tydde til vald

Artikkelside

trive

triva

verb

Opphav

norrønt þrífa

Tyding og bruk

ta snøgt eller med ein rykk;

fate (1), gripe (1)

Døme

han treiv boka frå meg

Faste uttrykk

trive etter
gripe etter (i ein fart)
ho triv etter øksa
trive til
- gripe etter (i ein fart)
  ho triv til hjartestartaren
- ta i bruk;
  gripe til, ty til
  han treiv til ei lygn for å kome seg ut av vansken

Artikkelside

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

fare raskt fram på føtene;
løpe (1), renne (4, 1)
Døme
- springe 100 m;
- springe etter nokon;
- springe frå nokon;
- dei spring om kapp
endre eller flytte seg raskt;
hoppe, sprette
Døme
- springe ut av bilen;
- springe over noko;
- prisane sprang i vêret
- brukt som adjektiv:
  eit springande foredrag
fyke, sprette
Døme
- døra sprang opp
særleg om hest: bykse opp og pare;
ri (2, 7);
om geit, ku, sau: syne brunst
falde seg ut;
opne seg
Døme
- springe ut i fullt flor;
- rosa har sprunge
eksplodere, sprekke
Døme
- båten sprang lek;
- fjellknausen sprang i lufta;
- ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

det springande punktet
kjernen i ei sak;
det avgjerande
la bomba springe
gjere kjent noko uventa
ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
springe fram
stikke ut;
vise seg
fjell som spring fram i landskapet
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg;
det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
springe i lufta
eksplodere (1)
springe skoa av seg
forhaste eller skunde seg
springe ut av
ha grunnlaget sitt i
terrorisme spring ut av politiske konfliktar

Artikkelside

Side 1 av 9

Resultat per side: