Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1354 treff

Bokmålsordboka 651 oppslagsord

hos

preposisjon

Opphav

trykklett form utviklet av hus

Betydning og bruk

  1. i hjemmet eller huset til;
    på et sted
    Eksempel
    • hos mor og far;
    • vi kan leke hjemme hos oss;
    • være i selskap hos naboen;
    • står det bra til hos dere?
    • jeg har nettopp vært oppe hos henne
  2. i en forretning, bedrift, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • de har vært kunde hos firmaet i ti år;
    • de var i avhør hos politiet;
    • jeg har time hos tannlegen;
    • lån hos Lånekassen;
    • arbeide hos bakeren;
    • gå i lære hos smeden;
    • få audiens hos Kongen
  3. i en gruppe;
    Eksempel
    • hos ungdommen er slike holdninger vanlige;
    • hos alle folkeslag;
    • hos oss spiser vi taco på fredager
  4. som hører til, er knyttet til;
    som fins i eller på
    Eksempel
    • blodsystemet hos pattedyra;
    • hårene hos reinen isolerer godt;
    • språket hos Ibsen;
    • feilen ligger hos meg
  5. ved siden av;
    sammen med;
    like ved
    Eksempel
    • katten liker å ligge hos meg;
    • han satt hos henne da hun var syk
  6. i ens sinn, i ens indre
    Eksempel
    • møte forståelse hos barna;
    • han står høyt i gunst hos dem;
    • hun prøvde å innynde seg hos meg
Artikkelside

tel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, bunn’

Betydning og bruk

  2. bunn i vevd stoff (til forskjell fra broderi eller dekorasjon som er sydd på)
  3. kort og fin ull innerst mot skinnet hos sau
Artikkelside

tekkes

verb

Opphav

norrønt þekkjast

Betydning og bruk

(prøve å) gjøre til lags;
innynde seg hos
Eksempel
  • han gjør alt for å tekkes sine overordnede
Artikkelside

søvn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; jamfør sove

Betydning og bruk

  1. fysisk og mental hviletilstand der en lukker øynene;
    det å sove (1)
    Eksempel
    • ligge i dyp søvn;
    • få for lite søvn;
    • vekke noen av søvnen;
    • bli rykket ut av søvnen av vekkerklokka;
    • jeg må få meg litt søvn
  2. tilstand (hos levende organismer) med nedsatt aktivitet, stopp i vekst og nedsatte livsfunksjoner;
  3. materie en får i øyekroken når en sover
    Eksempel
    • søvnen klistret seg til øyevippene;
    • pirke søvnen ut av øyekroken

Faste uttrykk

  • evig søvn
  • falle i søvn
    gå fra våken til sovende tilstand;
    sovne
  • gni søvnen ut av øynene
  • i søvne
    mens en sover;
    i ørska
    • gå i søvne;
    • hun går omkring som i søvne
Artikkelside

søppelbil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

spesialbygd bil som henter søppel (1) hos private og virksomheter;
Artikkelside

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

  1. system av knokler hos virveldyr som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene;
    Eksempel
    • trening er bra for skjelettet;
    • de fant et skjellet av en fugl
  2. ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos virvelløse dyr
  3. bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Eksempel
    • skjelettet til hytta er klart
  4. grunnelement eller skjema som en framstilling eller lignende er bygd på;
    Eksempel
    • skjelettet til rapporten er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
    • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
    • vi har alle et skjelett eller to i skapet
Artikkelside

skjede

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som norrønt flertall skeiðir ‘slire’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stikke sverdet i skjeden
  2. gang mellom de ytre kjønnsorganene og livmoren hos kvinne eller hunn av pattedyr;
Artikkelside

seksualmoral

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppfatning og normer for seksualitet (1) hos en person eller i et samfunn
Eksempel
  • synet på seksualmoral er forskjellig i samfunnet
Artikkelside

seksualitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. seksuell identitet, følelsesliv og atferd hos en person
    Eksempel
    • normer for seksualitet;
    • kjønnsroller og seksualitet er i endring
  2. seksuell aktivitet;
    Eksempel
    • seksualiteten er en viktig del av livet
Artikkelside

seksualorgan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for ytre og indre organer som tjener forplantningen hos menneske, dyr eller plante;
Artikkelside

Nynorskordboka 703 oppslagsord

hos

preposisjon

Opphav

trykklett form utvikla av hus

Tyding og bruk

  1. i heimen eller huset til;
    på ein stad;
    Døme
    • overnatte hos oss;
    • heime hos far og mor;
    • dei var på besøk hos naboen
  2. i forretning, verksemd, institusjon eller liknande
    Døme
    • handle hos kjøpmannen;
    • dei har vore kunde hos firmaet i ti år;
    • ho var i forhøyr hos politiet;
    • arbeide hos bakaren;
    • gå i lære hos snikkaren;
    • få audiens hos paven;
    • ha pengar til gode hos nokon
  3. i ei gruppe;
    Døme
    • hos dei unge er slike haldningar vanlege;
    • hos oss et vi pizza på laurdagar;
    • ho har stor tillit hos veljarane
  4. som høyrer til, er knytt til, som finst i eller på;
    Døme
    • blodsystemet hos fiskane;
    • språket hos Ibsen;
    • feilen ligg hos meg
  5. ved sida av;
    like ved;
    i lag med
    Døme
    • eg sat hos han da han var sjuk;
    • katten liker seg best på fanget hos meg
  6. i hugen til;
    i sinnet til
    Døme
    • ho møtte stor sympati hos dei;
    • han innynda seg hos oss
Artikkelside

hose 2

hosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør lågtysk hussen ‘suse’; lydord

Tyding og bruk

  1. strøyme, yrje fram så det susar
    Døme
    • det hosa i lyngen da vi kom farande
  2. tale andpuste, hakkande og utan samanheng
    Døme
    • han hosa det utor seg
  3. ta i miss;
  4. arbeide slurve
Artikkelside

telefonen står ikkje stille

Tyding og bruk

særs mange oppringingar på telefon;
Sjå: telefon
Døme
  • telefonen stod ikkje stille hos legen;
  • telefonen har ikkje stått stille etter at ho vart intervjua i avisa
Artikkelside

telefonsvarar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

apparat eller program knytt til telefonlinja hos ein abonnent som svarer automatisk og tek opp meldingar frå innringaren når abonnenten ikkje svarer på oppringinga
Døme
  • automatisk telefonsvarar;
  • ho la igjen melding på telefonsvararen
Artikkelside

telefonkø

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kø (1) av folk som ventar på å få kontakt med ei verksemd, eit kontor eller liknande via telefon
    Døme
    • eg stod to timar i telefonkø hos Skatteetaten;
    • ho sat i telefonkø på legekontoret
  2. om eldre forhold: kø (1) utanfor telefonkiosk;
    kø for å få bruke eit telefonapparat
  3. om eldre forhold: venteliste for å få installert telefon
Artikkelside

telefon

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av tele- (1) og -fon (1

Tyding og bruk

  1. apparat til å ta imot og sende lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • trådlaus telefon;
    • telefonen ringjer
  2. anlegg med leidningsnett og stasjonar for overføring av lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • staden hadde nyleg fått telefon
  3. samtale i telefon (1);
    Døme
    • dei snakka i telefonen heile kvelden;
    • ta ein rask telefon;
    • ho er i telefonen
  4. Døme
    • vente på ein telefon;
    • få telefon;
    • det var ein telefon til deg mens du var ute

Faste uttrykk

  • telefonen glør
    særs mange oppringingar på telefon
  • telefonen står ikkje stille
    særs mange oppringingar på telefon
    • telefonen stod ikkje stille hos legen;
    • telefonen har ikkje stått stille etter at ho vart intervjua i avisa
Artikkelside

tel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, botn’

Tyding og bruk

  2. hard, steinete grunn;
  3. botn i vove stoff (til skilnad frå broderi eller dekorasjon som er sydd på)
  4. kort og fin ull inst mot skinnet hos sau
Artikkelside

søppelbil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spesialbygd bil som hentar søppel (1) hos private og verksemder;
Artikkelside

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. edelt og glinsande kvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og anna metall nytta til å lage ulike gjenstandar
    Døme
    • ei mugge i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Døme
    • sølv er populært hos antikvitetshandlarane
  4. nest beste prestasjon
    Døme
    • ho fekk sølv i NM
  5. om eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, pengar
    Døme
    • han betalte tre lodd sølv
  6. farge som liknar sølv (1);
    kvitleg, glinsande farge
    Døme
    • ein sykkel i blått og sølv;
    • månen skein som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
Artikkelside

søvn, svevn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; jamfør sove

Tyding og bruk

  1. fysisk og mental kviletilstand der ein lukkar auga;
    det å sove (1)
    Døme
    • liggje i djup søvn;
    • få for lite søvn;
    • vekkje nokon av søvnen;
    • bli rykt ut av søvnen av vekkjarklokka;
    • eg må få meg litt søvn
  2. tilstand (hos levande organismar) med nedsett aktivitet, stopp i vekst og nedsette livsfunksjonar;
  3. materie ein får i augekroken når ein søv
    Døme
    • pirke søvnen ut av augekroken

Faste uttrykk

  • evig søvn
    død (1, 1)
    • han fall i evig søvn;
    • ho søver den evige søvnen
  • falle i søvn
    gå frå vaken til sovande tilstand;
    sovne
  • gni søvnen ut av auga
  • i søvne
    medan ein søv;
    i ørska
    • gå i søvne;
    • han går omkring som i søvne
Artikkelside
Side 1 av 71