Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

hop

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hópr

Betydning og bruk

flokk (1);
haug (3)
Eksempel
- skille seg ut fra hopen;
- en hel hop med folk

Faste uttrykk

alle i hop
alle sammen
vi mønstret av alle i hop
den gemene hop
den store masse;
folk flest
i hop
sammen
budsjettet går ikke i hop;
bare så vidt henge i hop;
koke i hop en historie;
sige i hop;
sanke i hop
til hope
sammen
komedie og tragedie vandrer til hope

Artikkelside

hope 1

verb

Betydning og bruk

lage en hop (1);

samle i hop

Faste uttrykk

hope seg opp
samle seg til en haug;
bli (for) mye
snøen hopet seg opp;
arbeidet hopet seg opp mens hun var syk

Artikkelside

hope 2

verb

Opphav

norrønt hópa

Betydning og bruk

om hest: gå baklengs;
homme (2)
få hest til å gå baklengs;
homme (1)

Artikkelside

barke 2

verb

Betydning og bruk

bære, fare (, 3), sette (10)

Eksempel

det barker helt galt av sted

Faste uttrykk

barke i hop
ryke sammen, gå løs på hverandre
barke sammen
gå i kamp
de to motstanderne barket sammen

Artikkelside

veve

verb

Opphav

norrønt vefa

Betydning og bruk

slå renning (2 og innslag (3) i en vev (1, 2) sammen til tøy
Eksempel
- sitte og veve;
- veve et teppe
i overført betydning: blande, involvere
Eksempel
- bli vevd inn i noe
prate tull;
tulle, vrøvle
Eksempel
- veve i hop en historie;
- ligge og veve i ørske

Faste uttrykk

veve saman
blande
veve saman sorg og glede
veve seg
vikle eller flette seg
tømmene hadde vevd seg sammen;
veve seg inn i et tankespinn

Artikkelside

vase 3

verb

Opphav

jamfør norrønt vasast

Betydning og bruk

filtre (sammen)
Eksempel
- tauet hadde vaset seg sammen;
- vase seg fast
snakke tull;
tøyse, vrøvle
Eksempel
- vase i hop en historie
gå planløst omkring;
somle
Eksempel
- vase bort tiden;
- gå og vase

Faste uttrykk

vase seg bort
gå seg bort

Artikkelside

skramle

verb

Betydning og bruk

gi en hul, ramlende lyd;

larme, skrangle

Eksempel

vognene skramlet over brusteinene;
skramle med kopper og kar

Faste uttrykk

skramle i hop
samle sammen
skramle i hop penger
skramle sammen
samle i hop
skramle sammen noen tusenlapper;
skramle sammen utstyr

Artikkelside

sammen

adverb

Opphav

norrønt saman

Betydning og bruk

i fellesskap, med hverandre
Eksempel
- bo sammen;
- arbeide sammen;
- drikke et glass sammen;
- snakke sammen;
- sitte tett sammen;
- gå sammen om noe;
- ha barn sammen;
- han eide hytta sammen med broren;
- veien binder bygdene sammen
i gruppe eller flokk
Eksempel
- stimle sammen;
- flokke seg sammen
mot hverandre
Eksempel
- slå hendene sammen;
- bilene støtte sammen
i haug, i en masse
Eksempel
- flyte sammen;
- rote sammen papirene;
- samle sammen restene;
- snøen var føket sammen
i hop
Eksempel
- brette tommestokken sammen;
- slå sammen en bok;
- sette sammen delene;
- spikre sammen noen fjøler;
- legge sammen to tall;
- dikte sammen en historie;
- navnene deres nevnes alltid sammen

Faste uttrykk

alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp;
kjære alle sammen!
alt sammen
det hele;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
blande sammen
- røre sammen
  blande sammen løk, kjøttdeig og krydder
- forveksle
  folk blander sammen de to navnene
bli sammen
bli kjærester
bryte sammen
- gå i stykker;
  briste
  tribunen brøt sammen under vekten
- uttrykke sterke følelser
  hun brøt sammen i latter
- bli avbrutt
  forhandlingen har brutt sammen;
  all kommunikasjon brøt sammen under uværet
henge sammen
- ha alle deler festet sammen til en helhet
  skoene hang så vidt sammen
- holde sammen
  søstrene hang alltid sammen
- stå i forbindelse med;
  høre sammen
  hvordan kan dette henge sammen?
pakke sammen
- samle og legge i en veske, kasse eller lignende
  pakke sammen utstyret
- avslutte en virksomhet;
  gi opp
  de har gått konkurs og pakket sammen
stå sammen
være samlet;
gjøre felles sak
sønder og sammen
fullstendig ødelagt
byen er bombet sønder og sammen;
laget ble slått sønder og sammen;
synspunktet kritiseres sønder og sammen
ta seg sammen
stramme seg opp
til sammen
i det stor og hele;
alt i alt
det blir til sammen 800 kroner

Artikkelside

ryke

verb

Opphav

norrønt rjúka

Betydning og bruk

sende ut røyk eller damp;
dampe (1)
Eksempel
- det ryker fra pipa;
- det ryker fra tekoppen;
- hesten er så varm at det ryker av den
bevege seg raskt;
fyke (2), fare (2, 1);
falle (2, 1)
Eksempel
- prisene røk i været;
- ryke i gulvet;
- han røk over ende
gå i stykker;
briste (1), slitne
Eksempel
- koppen røk i stykker;
- det vennskapet vil ryke;
- korsbåndet har røket
tape (2, 1), miste;
forsvinne;
gi tapt
Eksempel
- der røk den sjansen;
- ryke 3–5 i en fotballkamp;
- alle pengene ryker i regninger

Faste uttrykk

ryke i hop
begynne å slåss
ryke og reise
ha seg unna;
dra dit pepperen gror
ryk og reis!
hun var rasende og bad dem ryke og reise
ryke opp
blåse opp til storm
ryke opp i
havne eller komme i konflikt
det røk opp i en voldsom krangel
ryke uklar
bli uvenner
hun røk uklar med kollegaene sine
ryke ut
bli slått ut av en konkurranse, turnering eller lignende
de røk ut av cupen;
partiet røk ut av kommunestyret
være så dum at det ryker av en
være veldig dum
hun er så dum at det ryker av henne

Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
motsatt ned (1)
Eksempel
- klatre opp på taket;
- dra opp i åsen;
- kom hit opp!
- løfte noe opp;
- gå opp til eksamen;
- saken skal opp i retten
- brukt som preposisjon
  løpe opp trappa
til sittende eller stående stilling
Eksempel
- sette seg opp;
- stå opp tidlig
fra et punkt under en overflate og gjennom den;
fram i lyset, til syne
Eksempel
- grave opp;
- dukke opp;
- ugjerningen kom opp til slutt;
- lete opp noen;
- finne opp noe nytt
fra kysten, innover i landet;
nordover
Eksempel
- reise opp til Tromsø
- brukt som preposisjon
  seile opp elva;
  de kjørte opp dalen
brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
Eksempel
- svelle opp;
- gå opp i vekt;
- prisene går opp;
- varme opp huset;
- lade opp før konkurransen;
- dette blir dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
Eksempel
- gå opp til talerstolen;
- båten kom opp på siden av oss;
- legge skuta opp mot vinden
om tid: fram
Eksempel
- helt opp til vår tid
brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
Eksempel
- lukke opp døra;
- sperre opp øynene;
- låse opp skrinet;
- løse opp en knute;
- rive opp arket;
- skjære opp brødet
brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
Eksempel
- hope seg opp;
- legge seg opp penger;
- elevene stilte opp;
- han ropte opp navnene;
- måle opp avstanden
brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
Eksempel
- spise opp maten;
- huset brant opp;
- rydde opp;
- bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

opp og ned
- fram og tilbake (på)
  gå opp og ned på gulvet;
  vandre opp og ned gatene
- fra en tilstand til en annen
  det går opp og ned her i livet
rett opp og ned
- i rett, oppreist stilling
- urørlig, uten å foreta seg noe
  de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
se opp til
sette høyt;
beundre
sette seg opp mot
gjøre motstand eller opprør mot
de satte seg opp mot politiet
være opp til noen
brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
det er ikke opp til henne å bestemme dette;
hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem

Artikkelside

Nynorskordboka 265 oppslagsord

hop

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hópr

Tyding og bruk

flokk (1);
haug (3)
Døme
- ein stor hop med folk var samla der;
- skilje seg ut frå hopen;
- den store hopen

Faste uttrykk

alle i hop
alle saman
vi gjekk tidleg heim alle i hop
i hop
saman, i lag
sanke noko i hop;
sige i hop;
koke i hop ei historie;
berre så vidt henge i hop;
det bar i hop med dei;
eige noko i hop;
slå seg i hop

Artikkelside

hope 1

hopa

verb

Tyding og bruk

lage ein hop (1);

samle i hop

Faste uttrykk

hope seg opp
samle seg til ein haug;
bli (for) mykje
søppelet hopa seg opp under streiken;
arbeidet hopar seg opp for han

Artikkelside

hope 2, hòpe 2

hopa, hòpa

verb

Opphav

norrønt hopa

Tyding og bruk

om hest: gå baklengs;
homme (2)
få hest til å gå baklengs;
homme (1)

Artikkelside

veve

veva

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vefa

Tyding og bruk

slå renning (2 og innslag (3) i ein vev (1, 2) saman til tøy
Døme
- sitje og veve;
- ho vov eit teppe
i overført tyding: blande, involvere
Døme
- veve seg inn i eit tankespinn
prate tull;
tulle, tøve
Døme
- veve i hop ei historie

Faste uttrykk

veve saman
blande
veve sammen liv og miljø
veve seg
flette eller vase seg i hop
taumen vov seg inn i krattet

Artikkelside

semje 2

semja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt semja

Tyding og bruk

få til å samsvare;
forlike, sameine
Døme
- ho samde dei i hop att
måte (3, 1) i hop;
måte til

Faste uttrykk

semje seg
venje seg til å leve saman

Artikkelside

barke 3

barka

verb

Tyding og bruk

fare (, gå (, bere (

Døme

det barkar gale i veg

Faste uttrykk

barke i hop
ryke i slagsmål
barke saman
gå i kamp
laga barka saman på bana

Artikkelside

i saman

adverb

Tyding og bruk

med kvarandre;
saman (1)
Døme
- bu i saman
i gruppe eller flokk;
saman (2)
Døme
- publikum stimla i saman
mot kvarandre;
saman (3)
Døme
- slå hendene i saman
i haug, i ein masse;
saman (4)
Døme
- kvistene vart samla i saman
i hop;
saman (5)
Døme
- brette i saman handkleda

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

slå i hop

Tyding og bruk

Sjå: slå

lukke eller falde i hop;
slå saman (1)
Døme
- slå i hop boka;
- ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining;
sameine;
slå saman (2)
Døme
- slå i hop kommunar

Artikkelside

spinne

spinna

verb

Opphav

norrønt spinna

Tyding og bruk

lage tråd ved å tvinne saman fibrar (av ull, bomull, lin eller liknande)
Døme
- spinne garn på handtein
om kongro og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
Døme
- kongroer hadde spunne tette nett i trea
i overført tyding: dikte opp, finne på;
jamfør oppspinn
Døme
- spinne i hop ei forteljing
i overført tyding: føre vidare;
utvikle
Døme
- spinne vidare på ein idé
gå rundt (utan å få feste);
kome i spinn
Døme
- bilhjula spinn i søla;
- flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
dure veikt;
surre (1, 1)
Døme
- motoren spann jamt og fint

Faste uttrykk

naud lærer naken kvinne å spinne
ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
spinne silke på noko
få (økonomisk) føremon av noko
spinne silke på eit populistisk standpunkt

Artikkelside

Side 1 av 27

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

hop

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

hope 1I

Betydning og bruk

Faste uttrykk

hope 2II

Opphav

Betydning og bruk

barke 2II

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

veve

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vase 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skramle

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

sammen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ryke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

opp

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 265 oppslagsord

hop

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

hope 1I

hopa

Tyding og bruk

Faste uttrykk

hope 2II, hòpe 2II

hopa, hòpa

Opphav

Tyding og bruk

hope 1

hope 2

barke 2

vase 3

hope 1

hope 2, hòpe 2

semje 2

barke 3

slå 2