Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

holt 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘tre, skog’; samme opprinnelse som tysk Holz ‘tre’

Betydning og bruk

stang eller stykke laget av tre

holt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt holt

Betydning og bruk

lite skogstykke;

hule 2, hole 3

verb

Opphav

norrønt hola; jamfør hul

Betydning og bruk

gjøre hul;
grave (ut)

Faste uttrykk

  • hule ut
    • gjøre hul
      • hule ut en stokk
    • i overført betydning: ødelegge eller svekke (noe) innenfra
      • inflasjonen huler ut pengeverdien

hole 5

verb

Opphav

av tysk holen ‘hente’

Betydning og bruk

skaffe seg;
få tak i
Eksempel
  • i den bransjen er det penger å hole

hul, hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Betydning og bruk

  1. som har et tomt rom innvendig
    Eksempel
    • en hul trestamme;
    • veggen var hul
  2. som har rundaktig, skålformet fordypning
    Eksempel
    • ha hule kinn
  3. Eksempel
    • hule fraser;
    • mye av det han sier, virker hult
  4. Eksempel
    • en hul stemme;
    • en hul hoste

Faste uttrykk

  • ha i sin hule hånd
    ha fullstendig kontroll over
    • han har dem i sin hule hånd

snar 1

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med snare (1

Betydning og bruk

snipp av en skog;
jamfør skogsnar
Eksempel
  • fuglene fløytet inne i snaret

rundholt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør holt (1

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for master, stenger, rær og lignende i riggen på en båt

skogholt, skauholt

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør holt (2

Betydning og bruk

mindre samling av trær

rettholt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; av rett (3 og holt (1

Betydning og bruk

lang, rett fjøl eller list av tre eller metall til å rette inn mur, vegg eller lignende etter

lund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lundr

Betydning og bruk

  1. mindre samling av trær;
  2. vigslet sted utendørs
    Eksempel
    • den hellige lunden

Nynorskordboka 15 oppslagsord

holt 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘tre, skog’; same opphav som tysk Holz ‘tre’

Tyding og bruk

stong eller stykke laga av tre

holt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt holt

Tyding og bruk

lite skogstykke;

hole 4, hóle 4

hola, hóla

verb

Opphav

av tysk holen ‘hente’

Tyding og bruk

skaffe seg;
få tak i
Døme
  • i den bransjen er det pengar å hole

hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Tyding og bruk

  1. med tomrom innvendig
    Døme
    • ein hol trestamme;
    • veggen var hol
  2. Døme
    • eit holt kinn
  3. Døme
    • det var berre hole frasar
  4. Døme
    • ei hol stemme;
    • ein hol hoste

Faste uttrykk

  • ha i si hole hand
    ha fullstendig kontroll over
    • ho hadde publikum i si hole hand

skei

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skeið

Tyding og bruk

  1. reiskap med skaft og utvida, holt endestykke, brukt til å ete meir eller mindre flytande mat med eller til å røre, ause eller strø med
    Døme
    • leggje fram kniv, skei og gaffel;
    • få ei skei med tran
  2. innhald i ei skei (1)
    Døme
    • ei skei sukker
  3. sluk (1 forma som eit skeiblad

Faste uttrykk

  • ta skeia i ei anna hand
    endre seg heilt, ta seg saman

skjeltreke

substantiv hokjønn

Opphav

av skjelte (1

Tyding og bruk

reke, skovl med holt blad, brukt til å vatne åkrar med

kryssholt

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør holt (1

Tyding og bruk

T-forma feste for tau på båtar

ibenholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

føreleddet av latin ebenus, av gresk ebenos, etterleddet av lågtysk holt ‘tre’; påverka av mellomhøgtysk ibenholt

Tyding og bruk

hardt, tungt og mørkt treslag, særleg av planteslekta Diospyros

kjerre 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kjerr

Tyding og bruk

rettholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av rett (3 og holt (1

Tyding og bruk

lang, rett fjøl eller list av tre eller metall, brukt av handverkar til å gjere mur, vegg eller liknande bein eller plan