Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

harm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt harmr

Betydning og bruk

  1. noe ubehagelig;
    sorg, gremmelse

harm 2

adjektiv

Betydning og bruk

sint, arg, vred
Eksempel
  • han var så harm at han skalv;
  • jeg var lenge harm på henne

harme 2

verb

Opphav

norrønt harma ‘gjøre sorgfull’

Betydning og bruk

gjøre arg, vred eller sint;
forbitre, opprøre, ergre
Eksempel
  • deres oppførsel harmet meg

Faste uttrykk

  • harme seg
    ergre seg;
    bli sint

vred

adjektiv

Opphav

norrønt vreiðr, reiðr; beslektet med vrang og vri (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli mektig vred;
  • være vred på noen

forbitret, forbitra

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av bitter (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • være forbitret over noe;
  • bli forbitret

sint

adjektiv

Opphav

av sinn

Betydning og bruk

som kjenner vrede eller ilske (og viser det);
harm, arg, sinna
Eksempel
  • være sint for noe;
  • være sint på noen;
  • han var så sint at han skalv

mektig

adjektiv

Opphav

norrønt mektugr, fra lavtysk , av macht ‘makt’; jamfør makt

Betydning og bruk

  1. som har stor makt eller innflytelse
    Eksempel
    • de mektigste politikerne i landet;
    • en mektig nasjon
  2. stor, ruvende;
    overveldende, imponerende
    Eksempel
    • en mektig katedral;
    • et mektig syn;
    • en mektig natur
  3. om mat: kraftig, fet, mettende
    Eksempel
    • en mektig kake;
    • rømmegrøt er svært mektig
  4. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • være mektig harm;
    • hun ble mektig imponert

opprørt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. urolig
    Eksempel
    • et opprørt hav
  2. som vekker sterke, urolige følelser;
    forferdet, harm (2
    Eksempel
    • være opprørt over en urettferdighet

indignert

adjektiv

Opphav

av latin indignari ‘finne uverdig’

Betydning og bruk

forarget, opprørt
Eksempel
  • bli indignert over uretten

Nynorskordboka 25 oppslagsord

harme 1, harm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt harmr

Tyding og bruk

  1. sinne, vreide, indignasjon
    Døme
    • vekkje harme
  2. sørgjeleg omstende;
    Døme
    • det var da ein harme at det skulle gå såleis

harm 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. arg, sint, vreid
    Døme
    • vere harm på foreldra sine;
    • han var så harm at han skalv
  2. sorgfull, sturen
    Døme
    • vere lei og harm
  3. som tregar på noko;
    angerfull
    Døme
    • han luska bort, skamfull og harm

harme 2

harma

verb

Opphav

norrønt harma

Tyding og bruk

  1. gjere arg, vreid eller sint;
    Døme
    • det harma han at han ikkje fekk viljen sin
  2. gjere sorgfull;
    krenkje
    Døme
    • harme nokon

Faste uttrykk

  • harme seg
    bli harm;
    ergre seg

sint

adjektiv

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

som kjenner harme eller ilske (og syner det);
sinna, arg, harm
Døme
  • vere sint for noko;
  • vere sint på nokon;
  • ho var så sint at ho skalv

sinna

adjektiv

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

  1. som har sterk kjensle av sinne (1;
    arg, harm, ill , sint, vreid
  2. som har det eller det sinnelaget
    Døme
    • vere fiendtleg sinna;
    • vere kristeleg sinna

skitleg, skittleg

adjektiv

Opphav

norrønt skitligr ‘ring’

Tyding og bruk

  1. ergeleg, lei;
    trasig, irriterande
    Døme
    • det var skitleg for han dette
  2. arg, furten;
    harm, sint
    Døme
    • ho vart skitleg for det;
    • tykkje skitleg for noko

unådig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er nådig (2);
    som misliker noko;
    uvenleg, ublid;
    nådelaus, streng
    Døme
    • unådig kritikk
  2. rastlaus, uroleg, utolmodig;
    i ulag, gretten, grinete;
    misnøgd
    Døme
    • ungen er så unådig

Faste uttrykk

  • ta noko unådig opp
    bli fornærma eller harm over noko
    • ein idé som vart teken unådig opp

bust

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bu(r)st

Tyding og bruk

  1. stridt og stivt hår;
    grovt hår på dyr
    Døme
    • slaktaren skrapar bust av griseskrotten
  2. del av børste, kost eller liknande som består av stive hår eller liknande materiale
    Døme
    • ein tannbørste med mjuk bust;
    • dørmatte med bust

Faste uttrykk

  • reise bust
    • om dyr: reise håra på nakke og rygg som teikn på sinne
    • om person: bli harm;
      gjere motstand
  • så busta fyk
    med stor intensitet;
    på harde livet
    • slåst så busta fyk;
    • dei kranglar så busta fyk

øyeleg

adjektiv

Opphav

norrønt ǿgiligr

Tyding og bruk

  1. fæl, skremmeleg;
    nifs
    Døme
    • han er så øyeleg til å stele;
    • eit øyeleg uvêr
    • brukt som adverb:
      • det såg øyeleg ut;
      • han ber seg så øyeleg
  2. brukt som forsterkande adverb: overlag (2, svært
    Døme
    • han vart øyeleg harm;
    • det var øyeleg mange der;
    • øyeleg fint vêr

vreid

adjektiv

Opphav

norrønt vreiðr, reiðr; samanheng med vri (2

Tyding og bruk

Døme
  • han vart vreid;
  • dei vil bli vreide for dette