Bokmålsordboka
harm 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en harm | harmen | harmer | harmene |
Opphav
norrønt harmrBetydning og bruk
- noe ubehagelig;sorg, gremmelse
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en harm | harmen | harmer | harmene |