Bokmålsordboka
indignert
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| indignert | indignert | indignerte | indignerte |
Opphav
av latin indignari ‘finne uverdig’Betydning og bruk
forarget, opprørt
Eksempel
- bli indignert over uretten
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| indignert | indignert | indignerte | indignerte |