Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

hann

substantiv hankjønn

Opphav

av han

Betydning og bruk

dyr, plante eller skapning av hankjønn (1);
til forskjell fra hunn
Eksempel
  • bjørnen var en storvokst hann;
  • hos fuglene har hannen og hunnen ofte ulik fjærdrakt

høne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hǿna

Betydning og bruk

  1. hunndyr av arten tamhøns eller forskjellige andre arter av hønsefugler
    Eksempel
    • holde høner;
    • kaklende høner;
    • fem høner og en hane
  2. hann og hunn hos visse fuglearter som ikke hører til ordenen hønsefugler
  3. i navn på insekter

Faste uttrykk

  • blind høne finner også korn
    en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
  • egget vil lære høna å verpe
    den uerfarne vil belære den erfarne
  • gå den veien høna sparker
    gå den gale veien, gå ut i elendigheten
  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • hva kom først av høna og egget?
    retorisk spørsmål brukt for å uttrykke usikkerhet om forholdet mellom årsak og virkning

tiur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þiðurr

Betydning og bruk

hann av storfugl

bamsefar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør far (1

Betydning og bruk

noaord for (hann)bjørn (1)
Eksempel
  • en sulten bamsefar i vårsola

bamse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjǫrn; avledet av germansk berna-, beran- ‘den brune’

Betydning og bruk

  1. opphavlig noaord på (hann)bjørn (1)
    Eksempel
    • bamse brakar;
    • bamsen i blåbærlia
  2. stor, kraftig person
    Eksempel
    • en godmodig bamse
  3. Eksempel
    • ha en bamse som kosedyr

sambo 3, sambu 3

adjektiv

Opphav

av sam- og -bo

Betydning og bruk

i botanikk: som har hann- og hunnblomster på samme plante;
motsatt særbo

sambeite

substantiv intetkjønn

Opphav

av sam- og beite (2

Betydning og bruk

  1. beite (2, 1) på felles beitemark
  2. det at hann- og hunndyr eller ulike dyreslag beiter sammen
    Eksempel
    • ku og sau på sambeite gir god pleie av kulturlandskapet

blåstål

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hann av en art leppefisk med blåfarget mønster;
Labrus mixtus;
til forskjell fra rødnebb
Eksempel
  • blåstål og rødnebb er hann og hunn av den samme arten

hanndyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gasse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gås

Betydning og bruk

Nynorskordboka 27 oppslagsord

hann, hanne

substantiv hankjønn

Opphav

av han

Tyding og bruk

dyr, plante eller skapning av hankjønn (1);
til skilnad frå ho (1
Døme
  • bjørnen var ein stor hann;
  • hannen og hoa har ofte ulik fjørdrakt

blåstål

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hann av ei art leppefisk med blåfarga mønster;
Labrus mixtus;
til skilnad frå raudnebb
Døme
  • blåstål og raudnebb er hann og ho av same arta

høne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǿna

Tyding og bruk

  1. hoe av arta tamhøns eller ulike andre arter av hønsefuglar
    Døme
    • ha høner;
    • kaklande høner;
    • hanen spankulerer midt i flokken av høner
  2. hann og hoe av fuglearter som ikkje høyrer til ordenen hønsefuglar
  3. i namn på insekt

Faste uttrykk

  • blind høne finn også korn
    ein person utan føresetnader kan også slumpe til å finne det rette
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • kva kom først av høna og egget?
    retorisk spørsmål brukt for å uttrykkje uvisse om tilhøve mellom årsak og verknad
    • det blir som spørsmålet om høna og egget

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på hanvere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Tyding og bruk

  1. hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
  2. brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
    Døme
    • bordplata låg på bukkar;
    • køyre bilen opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Døme
    • kasse, hest og bukk;
    • ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i namn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
    • gutane hoppar bukk
  • hoppe bukk over
    ikkje ta omsyn til;
    utelate
    • dei har hoppa bukk over avtala

orrhane

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hann av orrfugl med blåsvart og kvit fjørdrakt og lyreforma stjert

ærkall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hann av ærfugl

raklehane

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hann av raklefugl

rakke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rakki

Tyding og bruk

(hann)dyr i hundefamilien

bamsefar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør far (1

Tyding og bruk

noaord for (hann)bjørn (1)
Døme
  • ein svolten bamsefar i vårsola