Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

tiur

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en tiurtiurentiurertiurene

Opphav

norrønt þiðurr

Betydning og bruk

  1. hann av storfugl;
    til forskjell fra røy (1)
    Eksempel
    • jakte på røy og tiur