Bokmålsordboka
tiur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tiur | tiuren | tiurer | tiurene |
Opphav
norrønt þiðurrBetydning og bruk
hann av storfugl
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tiur | tiuren | tiurer | tiurene |