Avansert søk

232 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

hale 2

verb

Opphav

norrønt hala; av lavtysk

Betydning og bruk

trekke eller dra med lange, kraftige tak
Eksempel
  • hale i hver sin ende av tauet;
  • hal i og dra!
  • de halte og dro av alle krefter;
  • hale inn fisken;
  • hale av sted med noen;
  • jeg måtte hale svarene ut av henne

Faste uttrykk

  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • hale ut
    strekke, forlenge
    • hale ut tiden

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Betydning og bruk

  1. bøyelig, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Eksempel
    • logre med halen
  2. noe som ligner på en hale (1, 1)
    Eksempel
    • halen på flyet ble helt ødelagt;
    • kometen har en lang, lysende hale
  3. noe som følger etter noe
    Eksempel
    • de hadde en hale med unger etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som viker unna;
    skamfull, engstelig
    • stikke av med halen mellom beina

heise opp

Betydning og bruk

løfte eller hale opp;
Se: heise
Eksempel
  • heise kassa opp med tau og talje;
  • heise opp buksene;
  • heise seg opp etter armene

vinne innpå

Betydning og bruk

hale innpå;
Se: vinne

stopp en hal

Betydning og bruk

(etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt;
Se: hal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin cauda ‘hale’

Betydning og bruk

  1. rekke av personer eller kjøretøyer som venter på tur for å komme til eller for å komme videre
    Eksempel
    • stille seg i kø;
    • de står i kø;
    • bryte ut av køen;
    • snike i køen;
    • køen strekker seg flere hundre meter
  2. siste og største del av en militæravdeling på marsj
    Eksempel
    • slutte seg til køen
  3. om eldre forhold: underplagg for kvinner som ble brukt for å få skjørtet til å stå ut bak
  4. stokk å støte kulene med i biljard eller kurong

vinne 3

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnende

Betydning og bruk

  1. seire (1) (i kamp, konkurranse, valg eller lignende);
    oppnå premie eller gevinst (i konkurranse, lotteri eller spill)
    Eksempel
    • de vant slaget;
    • seieren er vunnet;
    • landet har vunnet krigen;
    • vinne over konkurrentene;
    • vinne i en idrettskonkurranse;
    • han vant rettssaken;
    • jeg vant førstepremien;
    • jeg vinner aldri i tipping;
    • vinne og tape med samme sinn
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Eksempel
    • de vant ære og makt;
    • ha lett for å vinne venner;
    • han har vunnet tilbake tilliten;
    • det er lite å vinne ved en omlegging;
    • ta en snarvei for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for en sak
  3. ha krefter til;
    Eksempel
    • arbeide alt en vinner;
    • hun løp det forteste hun vant
  4. bli bedre
    Eksempel
    • rommet har vunnet på ommøbleringen

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg eller lignende)
    • på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideene sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli bedre;
    komme seg
    • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap
  • vinne ut
    utvinne
    • vinne ut olje og gass;
    • vinne ut malm

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dra, føre i en annen retning, hale (2, slite framover
    Eksempel
    • trekke dyna over seg;
    • trekke tenner;
    • trekke (opp) klokka;
    • trekke lodd
    • refleksivt:
      • det trekker opp til uvær;
      • saueflokken trakk sammen i et hjørne;
      • de trekker ikke godt sammeni overført betydning: de går ikke godt sammen;
      • NN trakk forslagettrakk det tilbake
  2. suge opp;
    ta til seg
    Eksempel
    • støvlene trekker vann;
    • gode tilbud trekker kunder;
    • bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
    • prostituerte trekker i strøketskaffer seg kunder;
    • trekke kaffe, telage kaffe, te ved å la uttrekket sive ut i vann på kokepunktet
  3. Eksempel
    • trekke to fra fem;
    • bli trukket for mye i skatt;
    • trekke veksler påse veksel;
    • vi må trekke på egne krefter;
    • vi har en ekspertgruppe vi kan trekke på i ulike sammenhenger
  4. sette eller sy trekk (2, 8)
    Eksempel
    • trekke om den gamle sofaen
  5. dra i flokk, være på vei
    Eksempel
    • reinen trekker til nye beiteområder;
    • fuglene trekker sørover om høsten
  6. Eksempel
    • det trekker fra døra;
    • ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

  • trekke av
    trykke på avtrekkeren på skytevåpen
  • trekke på
    utnytte, dra fordel av
  • trekke seg
    ikke være med lenger, slutte med noe
    • trekke seg som partileder
  • trekke seg inn i seg selv
    isolere seg
  • trekke ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • arrangementet trakk ut

slep 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å slepe
    Eksempel
    • ta en båt på slep;
    • ha en flokk unger på slepetter seg som en hale
  2. hardt arbeid, strev
    Eksempel
    • slit og slep
  3. noe som blir slept
    Eksempel
    • et tømmerslep;
    • bruden hadde kjole med langt slep

rumpe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg datt på rumpa;
    • vrikke på rumpa
  2. Eksempel
    • en bukse med hull på rumpa

Faste uttrykk

  • sitte på rumpa
    være passiv

Nynorskordboka 117 oppslagsord

hale 3

hala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hala; av lågtysk halen

Tyding og bruk

trekkje eller dra med lange, kraftige tak
Døme
  • hale i kvar sin ende av tauet;
  • hal i og dra!
  • dei halte og drog av alle krefter;
  • hale opp den eine makrellen etter den andre;
  • hale av stad med nokon;
  • eg måtte hale svara ut av henne

Faste uttrykk

  • hale i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • hale sigeren i land
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • hale ut
    strekkje, forlengje
    • hale ut tida

hale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hali

Tyding og bruk

  1. bøyeleg, ofte lang og smal, kroppsdel i bakenden på visse dyr;
    Døme
    • logre med halen
  2. noko som minner om ein hale (1, 1)
    Døme
    • draken hadde ein lang hale;
    • halen på flyet vart øydelagd;
    • kometen hadde ein lang, lysande hale
  3. noko som følgjer etter noko
    Døme
    • dei hadde ein hale med ungar etter seg

Faste uttrykk

  • med halen mellom beina
    som vik unna;
    skamfull, engsteleg
    • stikke av med halen mellom beina

hale 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lågtysk hall ‘tørr, mager’

Tyding og bruk

  1. alfure som har vakse seint og er tørka på rota

terne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þerna

Tyding og bruk

fugl i underfamilien Sterninae i måsefamilien med langt, spist nebb, spisse venger og hale med kløft

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cauda ‘hale’

Tyding og bruk

  1. rekkje av folk eller køyretøy som ventar på tur for å kome til eller for å kome vidare
    Døme
    • stille seg i kø;
    • dei står i kø;
    • bryte ut av køen;
    • snike i køen;
    • vere først i køen;
    • køen løyste seg opp;
    • det er lange køar framfor billettlukene
  2. siste og største del av ei militæravdeling på marsj
    Døme
    • kome langt ut i køen
  3. om eldre forhold: underplagg for kvinner som vart brukt til å få skjørtet til å stå ut bak
  4. stokk til å støyte kulene med i biljard eller kurong

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

lågtysk trecken

Tyding og bruk

  1. dra (1), føre i ei eller anna retning;
    hale, slite framover
    Døme
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • trekkje føre gardina;
    • trekkje tenner;
    • trekkje klokka;
    • trekkje lodd;
    • trekkje det kortaste, lengste stråetsjå strå (1
  2. ta til seg;
    suge opp;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • formuen trekkjer renter;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus;
    • prostituerte trekkjer i strøketskaffar seg kundar
  3. i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  4. Døme
    • trekkje to frå fem
    • ta frå, rekne frå
      • bli trekt for mykje i skatt
  5. setje, sy trekk (3, 8)
    Døme
    • trekkje om den gamle sofaen
  6. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  7. gje trekk (2, kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleghar dårleg lufttilførsel
  8. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • trekkje frå
    subtrahere
    • trekkje frå for faste utgifter
  • trekkje inn
    i overført tyding: hente fram, snakke om
    • trekkje inn eit nytt emne i samtala
  • trekkje opp
    • stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    • opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    • løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje saman
    samle (1)
    • saueflokken trekte saman i eit hjørne
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut

slep 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta ein båt på slep;
    • ha ein ungeflokk på slepetter seg som ein hale
  2. tungt arbeid;
    Døme
    • slit og slep
  3. noko som blir slept
    Døme
    • bergingsbåten kom med eit slep;
    • brurekjole med langt slep

rumpe

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg datt på rumpa
  2. Døme
    • buksa har hol på rumpa

Faste uttrykk

  • sitje på rumpa
    vere passiv

rotte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. altetande gnagar av slekta Rattus med spiss nase, utståande øyre og bortimot hårlaus hale
  2. brukt nedsetjande om listig eller ynkeleg person
    Døme
    • ho var ei sur og ufordrageleg rotte

Faste uttrykk

  • rottene forlèt det søkkande skipet
    (dårlege) vener sviktar og trekkjer seg unna når alt ser mørkt ut
  • ta rotta på