Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
257 treff
Bokmålsordboka
137
oppslagsord
griper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
redskap
eller
maskindel som griper
Artikkelside
gripe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grípa
Betydning og bruk
ta tak i
;
trive
Eksempel
gripe
øksa
;
gripe
tak i noe
;
gutten grep ballen
;
han grep om håndleddet hennes
i overført betydning: benytte seg av
Eksempel
gripe sjansen
;
gripe mulighetene som dukker opp
fakke
Eksempel
grip tyven!
gripe
noen på fersk gjerning
gjøre sterkt inntrykk på
;
bevege, fengsle
;
jamfør
grepet
og
gripende
Eksempel
appellen grep forsamlingen
;
være sterkt grepet av noe
Faste uttrykk
grip dagen!
brukt for å oppmuntre noen til nyte dagen eller bruke dagen i dag godt
;
jamfør
carpe diem
gripe an
ta fatt på
;
gjøre
hvordan skulle de gripe dette an?
gripe etter
strekke seg etter
hun grep etter en blyant
komme med
;
nevne
han griper etter den første og beste unnskyldningen etter tapet
gripe inn
gå imellom
;
ta affære
vi måtte gripe inn og skille partene
;
hun grep inn og fikk stoppet den nye ordningen
gripe inn i hverandre
passe inn i hverandre
tannhjulene griper inn i hverandre
ha sammenheng med hverandre
historiene griper inn i hverandre
gripe om seg
spre seg
;
øke i omfang
brannen grep om seg
gripe seg i noe
brått bli klar over at en er eller gjør noe
han griper seg i å lytte
;
hun skulle til å si noe, men grep seg i det
gripe til
ta i bruk
;
ty til
gripe til vold
gripe ut av lufta
påstå noe en ikke har grunnlag for
påstanden var ikke grepet ut av lufta
Artikkelside
tannstangbane
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
jernbane som brukes i bratt terreng, der tannhjul på lokomotivets underside griper inn i en tannstang som ligger mellom skinnene
Artikkelside
tannhjul
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hjul med tagger som sammen med andre tannhjul eller en tannstang brukes til å overføre kraft eller regulere hastighet ved roterende bevegelse i maskiner
;
jamfør
tann
(2)
Eksempel
tannhjulene griper inn i hverandre
Artikkelside
gripe etter
Betydning og bruk
Se:
gripe
strekke seg etter
Eksempel
hun grep etter en blyant
komme med
;
nevne
Eksempel
han griper etter den første og beste unnskyldningen etter tapet
Artikkelside
gripe seg i noe
Betydning og bruk
brått bli klar over at en er eller gjør noe
;
Se:
gripe
Eksempel
han griper seg i å lytte
;
hun skulle til å si noe, men grep seg i det
Artikkelside
gripe inn i hverandre
Betydning og bruk
Se:
gripe
passe inn i hverandre
Eksempel
tannhjulene griper inn i hverandre
ha sammenheng med hverandre
Eksempel
historiene griper inn i hverandre
Artikkelside
tak
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tak
Betydning og bruk
det å
ta
(1)
;
grep
(1)
Eksempel
få godt
tak
;
ta
tak
i rattet
;
hun slapp taket
;
han griper tak i henne
det at noe fester seg
;
feste, hold
Eksempel
få tak med ankeret
;
vinden tok tak
herredømme, kontroll
Eksempel
han hadde
taket
på motstanderen
;
de har mistet taket på velgerne
(kraftig) bevegelse med arm, hånd
eller
redskap
;
strøk, drag
Eksempel
svømme noen
tak
;
et tak med snøskuffa
som etterledd i ord som
spadetak
svømmetak
åretak
styrkeprøve
Eksempel
ta
tak
med noen
som etterledd i ord som
basketak
ryggtak
det å anstrenge seg
;
fysisk eller mentalt krafttak
;
påkjenning
Eksempel
det hadde vært mange tunge
tak
kraft og mot til å gjøre noe
;
viljestyrke
Eksempel
det var
tak
i den karen
brått angrep av sykdom, smerte
eller lignende
;
ri
(
1
I
, 1)
Eksempel
smerten kom i tak
avgrenset strekning
;
(kort) periode
;
enkelt tilfelle
;
bolk, etappe, rykk
Eksempel
gå ut et
tak
;
arbeide i
tak
;
lese til eksamen i harde
tak
del av redskap som en holder i
;
jamfør
håndtak
brukt som etterledd i sammensetninger: sted der en tar ut noe
i ord som
grustak
sandtak
Faste uttrykk
ta seg på tak
ta seg sammen
tak om tak
av og til
;
skiftevis
Artikkelside
passiv
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
, av
pati
‘lide’
Betydning og bruk
som selv ikke deltar eller griper inn
Eksempel
forholde seg
passiv
;
laget har ca. 200 aktive og
passive
medlemmer
om verb: form som uttrykker at (det grammatiske) subjektet er gjenstand for verbalhandlingen
;
til forskjell fra
aktiv
(
2
II
, 2)
Eksempel
passiv form av verbet
Faste uttrykk
passiv motstand
motstand som består i å nekte å samarbeide
passiv røyking
det å puste inn tobakksrøyk som er i lufta, uten at en røyker selv
passivt ordforråd
ord en forstår, men ikke bruker
Artikkelside
pal
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
Betydning og bruk
hake
(
2
II
, 1)
på
vinsj
,
spill
(
3
III)
eller lignende
som griper inn i tannhjul og hindrer det i å rotere tilbake
Faste uttrykk
hive pal
dreie rundt til
palen
(
1
I)
faller i et hakk
Artikkelside
Nynorskordboka
120
oppslagsord
gripe
gripa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grípa
Tyding og bruk
ta tak i
;
trive
Døme
gripe øksa med hendene
;
gripe nokon i kragen
;
gripe ballen i lufta
;
gripe tak i noko
;
gripe om noko
fakke
Døme
gripe tjuven på fersk gjerning
;
gripe nokon i fusk
i overført tyding: gjere bruk av
Døme
gripe sjansen
gjere sterkt inntrykk på
;
røre, fengsle, skake opp
;
jamfør
gripande
og
gripen
Døme
filmen greip meg
;
vere sterkt gripen av noko
Faste uttrykk
grip dagen!
brukt for å oppmuntre nokon til å nyte dagen eller bruke dagen i dag godt
;
jamfør
carpe diem
gripe an
ta fatt på
;
gjere
no veit vi korleis vi skal gripe dette an
gripe etter
strekkje seg etter
gripe etter mobilen
kome med
;
nemne
gripe etter høvelege orsakingar
gripe inn
gå imellom
;
ta affære
dei vågar ikkje å gripe inn
;
han greip inn og fekk stoppa slåstkampen
gripe inn i kvarandre
passe inn i kvarandre
tannhjula grip inn i kvarandre
ha samanheng med kvarandre
dei to debattane grip inn i kvarandre
gripe om seg
breie seg
;
auke i omfang
finanskrisa greip om seg
gripe seg i noko
brått bli klar over at ein er eller gjer noko
han greip seg i å vere fæl mot dei
gripe til
ta i bruk
;
ty til
gripe til våpen
gripe ut av lufta
påstå noko ein ikkje har grunnlag for
argumentet er ikkje gripe ut av lufta
Artikkelside
gripen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gripe
Tyding og bruk
prega av kjenslemessige inntrykk
;
rørt
,
teken
Døme
han er gripen og opprømt
Artikkelside
tong
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tǫng
Tyding og bruk
reiskap til å gripe, klippe
eller
klype med
Døme
halde fast med ei stor tong
i ord som
avbitartong
eldtong
knipetong
krølltong
treramme til å presse i hop lass med
;
jamfør
høytong
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
fate
fata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
fata
;
samanheng
med
fat
og
fatte
Tyding og bruk
gripe
,
ta
Døme
fate tak i noko
fengje, ta fyr
Døme
veden fatar
fatte
(1)
,
skjøne
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Døme
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Døme
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Døme
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke
eller liknande
;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
bli slått av ei ulykke
;
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Døme
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
;
klinge, spille
;
blaffe
;
pulsere
Døme
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå alarm
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
slå ein tunnel
;
slå leir
sprengje, trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Døme
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
brått bli open
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjera slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
;
visaren slo ut
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
Artikkelside
ty
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þýða
‘blidgjere’
;
jamfør
tyd
Tyding og bruk
søkje hjelp
eller
vern hos
;
slutte seg til
;
søkje hopehav
eller
kjennskap med
Døme
dei tydde inn i ei koie i uvêret
;
ungen tyr til meg
;
ty til nokon i fare
;
dei tyr seg saman
Faste uttrykk
ty til
gripe til
;
ta i bruk
ty til ulovlege middel
;
han vart hissig og tydde til vald
Artikkelside
trive
triva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrífa
Tyding og bruk
ta snøgt
eller
med ein rykk
;
fate
(1)
,
gripe
(1)
Døme
han treiv boka frå meg
Faste uttrykk
trive etter
gripe etter (i ein fart)
ho triv etter øksa
trive til
gripe etter (i ein fart)
ho triv til hjartestartaren
ta i bruk
;
gripe til, ty til
han treiv til ei lygn for å kome seg ut av vansken
Artikkelside
tiggarstav
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vandringsstav
for ein
tiggar
;
i
overført tyding
: symbol på
fattigdom
Døme
gripe, ta til tiggarstaven
–
bli tiggar
;
drive til tiggarstaven
–
ruinere
Artikkelside
snappe
snappa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
;
samanheng
med
norrønt
snapa
‘snuse, snikje etter mat’
Tyding og bruk
gripe snøgt, nappe
Døme
bikkja snappar sukkerbiten i lufta
;
guten snappa veska og sprang
gispe, hive
Døme
snappe etter luft
Faste uttrykk
snappe opp
høyre
;
fange opp
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100