Bokmålsordboka
spill 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et spill | spillet | spill | spillaspillene |
Opphav
fra lavtysk, eller nederlandsk; samme opprinnelse som spindelBetydning og bruk
innretning til å heise eller hale noe med, vinsj
Eksempel
- ankerspill, gangspill