Avansert søk

3671 treff

Bokmålsordboka 1835 oppslagsord

gresk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av gresk (2

Betydning og bruk

indoeuropeisk (2 språk hovedsakelig brukt i Hellas;
Eksempel
  • lese gresk;
  • hun vil perfeksjonere gresken

gresk 2

adjektiv

Opphav

norrønt grikkskr; av greker

Betydning og bruk

  1. som gjelder Hellas og grekere;
    jamfør hellensk
    Eksempel
    • greske templer
  2. uforståelig
    Eksempel
    • det er gresk for meg

Faste uttrykk

  • gresk alfabet
    eget alfabet og typesett brukt i gresk og (delvis eller tillempet) i visse andre språk
  • gresk salat
    salat (1) med blant annet fetaost, oliven og tomater

antiklimaks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘motsatt av høydepunkt’; av anti- og klimaks

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • finalen ble et antiklimaks
  2. retorisk figur (8): ordning av ord fra sterkere til svakere uttrykk;
    for eksempel i høy moral, stor innsats og ingen resultater

tonus

substantiv hankjønn

Uttale

to´nus

Opphav

av gresk tonos ‘spenning’

Betydning og bruk

normal spenning i en hvilende muskel
Eksempel
  • barnet har normal farge og tonus

tusenbein, tusenben

substantiv intetkjønn

Opphav

etter latin millepeda, av mille ‘1000’ og pes ‘fot’; opprinnelig etter gresk

Betydning og bruk

leddyr av klassen (1 Diplopoda som har et stort antall ledd, som hvert har to par bein
Eksempel
  • de største norske tusenbeina kan bli ca 5 cm. lange;
  • verdens lengste tusenbein har 375 par bein

tiksotropi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk thiksis ‘berøring’ og trope ‘vending’

Betydning og bruk

egenskap ved visse oppløsninger som gjør at de blir tyntflytende når en rører om

ortodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doxa ‘mening’; jamfør orto-

Betydning og bruk

  1. som stemmer med den hevdvunne eller offisielle læren;
    Eksempel
    • ortodoks marxisme;
    • ortodoks forkynnelse;
    • en ortodoks jøde
  2. allment godtatt;
    vanlig;
    Eksempel
    • ortodokse virkemidler i politikken

Faste uttrykk

  • den ortodokse kirke
    den østlige grenen av kristendommen utgått fra den bysantinske kirke
    • den ortodokse kirke består av selvstyrte kirker, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse

Betydning og bruk

  1. kunstart med toner i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni;
    Eksempel
    • sang og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • høre på musikk;
    • studere musikk;
    • sette musikk til et dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særlig i bestemt form entall: orkester (1), korps (3)
    Eksempel
    • musikken spilte opp;
    • der kommer musikken

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som bare bruker musikalske virkemidler;
    motsatt programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
    • bilen gikk for full musikk;
    • de feirer med full musikk
  • levende musikk
    musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • musikk på boks
    innspilt musikk;
    til forskjell fra levende musikk
  • søt musikk
    1. gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    2. noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk

mammon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin og gresk; fra aramiesk mamon(a)

Betydning og bruk

rikdom, penger, jordisk gods
Eksempel
  • dyrke mammon

Faste uttrykk

  • mammons trell
    pengekjær person

pomp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk pompe ‘opptog’

Faste uttrykk

  • pomp og prakt
    overdådig stas
    • de ble feiret med pomp og prakt;
    • en seremoni uten pomp og prakt

Nynorskordboka 1836 oppslagsord

gresk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av gresk (2

Tyding og bruk

indoeuropeisk (2 språk hovudsakleg brukt i Hellas;
Døme
  • studere gresk;
  • den klassiske gresken

gresk 2

adjektiv

Opphav

norrønt grikkskr; av grekar

Tyding og bruk

  1. som gjeld Hellas eller grekarane;
    jamfør hellensk
    Døme
    • gresk mytologi
  2. uforståeleg
    Døme
    • det er gresk for meg

Faste uttrykk

  • gresk alfabet
    eige alfabet og typesett brukte i gresk og (delvis eller tillempa) i visse andre språk
  • gresk salat
    salat (1) med blant anna fetaost, oliven og tomatar

gresk 3

adjektiv

Opphav

av lågtysk gresen ‘gyse’, samanheng med grue (2; med innverknad frå grisk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • greske folk, krøter, greier

parenkym

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk para- og enkhyma; jamfør para-

Tyding og bruk

  1. hos dyr: væskerikt cellevev i indre organ, til dømes i lever, lunger, milt eller nyrer
  2. hos planter: vev av levande, mjuke celler, til dømes i stenglar og blad;

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar

-grafi 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk -graphia, av graphein ‘skrive’

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage ord om noko som er oppskrive eller oppteikna;
vitskap eller verk som skildrar former for oppskriving eller oppteikning;

foto- 1

prefiks

Opphav

av gresk phos, genitiv photos, ‘lys’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld lys;

tonus

substantiv hankjønn

Uttale

to´nus

Opphav

av gresk tonos ‘spenning’

Tyding og bruk

normal spenning i ein kvilande muskel
Døme
  • undersøkje fargen og tonusen til den nyfødde

tusenbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin millepeda, av mille ‘1000’ og pes ‘fot’; opphavleg etter gresk

Tyding og bruk

leddyr i klassa (1 Diplopoda som har eit stort antal led, som kvart har to par bein
Døme
  • det vanlegaste tusenbeinet i Noreg har 117 par bein;
  • det lengste tusenbeinet i verda er 38 cm langt

tiksotropi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk thiksis ‘berøring’ og trope ‘vending’

Tyding og bruk

eigenskap ved visse oppløysningar som gjer dei meir tyntflytande når ein rører om