Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3665 treff

Bokmålsordboka 1830 oppslagsord

gresk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av gresk (2

Betydning og bruk

indoeuropeisk (2 språk hovedsakelig brukt i Hellas;
Eksempel
  • lese gresk;
  • hun vil perfeksjonere gresken
Artikkelside

gresk 2

adjektiv

Opphav

norrønt grikkskr; av greker

Betydning og bruk

  1. som gjelder Hellas og grekere;
    jamfør hellensk
    Eksempel
    • greske templer
  2. uforståelig
    Eksempel
    • det er gresk for meg

Faste uttrykk

  • gresk alfabet
    eget alfabet og typesett brukt i gresk og (delvis eller tillempet) i visse andre språk
  • gresk salat
    salat (1) med blant annet fetaost, oliven og tomater
Artikkelside

klassiske språk

Betydning og bruk

gresk og latin;
Artikkelside

gresk-romersk bryting

Betydning og bruk

bryting i gresk-romersk stil;
til forskjell fra fribryting;
Artikkelside

dorisk skala

Betydning og bruk

særskilt gresk (fallende) toneskala;
Se: dorisk
Artikkelside

den ortodokse kirke

Betydning og bruk

den østlige grenen av kristendommen utgått fra den bysantinske kirke;
Eksempel
  • den ortodokse kirke består av selvstyrte kirker, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse
Artikkelside

latinsk alfabet

Betydning og bruk

alfabet brukt av romerne og siden i de fleste europiske land;
til forskjell fra gresk alfabet og kyrillisk alfabet;
Artikkelside

klassisk dannelse

Betydning og bruk

dannelse som bygger på gresk og romersk språk, litteratur og historie i antikken;
Artikkelside

gresk-romersk stil

Betydning og bruk

stil i bryting der det ikke er tillatt å angripe motstanderen under hoftene;
Artikkelside

frygisk toneart

Betydning og bruk

skala (1) i gresk antikk eller i kirkelig mellomalder brukt i musikk;
Artikkelside

Nynorskordboka 1835 oppslagsord

gresk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av gresk (2

Tyding og bruk

indoeuropeisk (2 språk hovudsakleg brukt i Hellas;
Døme
  • studere gresk;
  • den klassiske gresken
Artikkelside

gresk 2

adjektiv

Opphav

norrønt grikkskr; av grekar

Tyding og bruk

  1. som gjeld Hellas eller grekarane;
    jamfør hellensk
    Døme
    • gresk mytologi
  2. uforståeleg
    Døme
    • det er gresk for meg

Faste uttrykk

  • gresk alfabet
    eige alfabet og typesett brukte i gresk og (delvis eller tillempa) i visse andre språk
  • gresk salat
    salat (1) med blant anna fetaost, oliven og tomatar
Artikkelside

gresk 3

adjektiv

Opphav

av lågtysk gresen ‘gyse’, samanheng med grue (2; med innverknad frå grisk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • greske folk, krøter, greier
Artikkelside

djevel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt djǫfull; gresk diabolos ‘baktalar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Satan;
    jamfør jævel
    Døme
    • frelse frå døden og Djevelen
  2. brukt i banning
    Døme
    • djevelen ta!
  3. vond ånd, demon
    Døme
    • dei trudde han var besett av djevlar
  4. vondt eller listig menneske
    Døme
    • ho er ein djevel
  5. Døme
    • ein fattig djevel

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peikar på eller framhevar dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
  • gå/fare ein djevel i
    få eit plutseleg slemt eller vondskapsfullt innfall;
    få ei plutseleg lyst til å gjennomføre noko
    • det gjekk ein djevel i meg da eg fekk høve til hemn;
    • det fór ein djevel i laget i andre omgang
Artikkelside

rytme

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘bølgjerørsle’

Tyding og bruk

  1. regelfast skifte i trykk eller styrke i musikk, poesi eller tale
    Døme
    • eit dikt med rim og rytme;
    • songen har drivande rytmar
  2. i fleirtal: musikk
    Døme
    • latinamerikanske rytmar
  3. regelfast rørsle eller skifte
    Døme
    • rytmen i hjarteslaga;
    • føtene gjekk i ein jamn rytme
Artikkelside

anti-

prefiks

Opphav

frå gresk anti ‘mot’, brukt framfor konsonant; jamfør ant-

Tyding og bruk

prefiks (1) som viser at noko verkar mot eller er imot etterleddet;
Artikkelside

souvlaki

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk souvla ‘spidd’

Tyding og bruk

gresk matrett av grilla kjøtstrimlar serverte på spidd;
jamfør kebab
Artikkelside

sparagmitt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sparagma ‘brotstykke’

Tyding og bruk

sandstein rik på feltspat
Artikkelside

uran

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin, av planetnamnet Uranus, av gresk uranos ‘himmel’

Tyding og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U

Faste uttrykk

  • utarma uran
    uran med redusert nivå av radioaktivitet, etter bruk i produksjon av kjernevåpen eller i kjernekraftverk
    • ammunisjon med utarma uran
Artikkelside

tusenbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk etter, latin millepeda av mille ‘1000’ og pes ‘fot’; opphavleg etter gresk

Tyding og bruk

  1. langstrekt leddyr med mange føter, av klassa Diplopoda;
    i fleirtal: klassa Diplopoda
  2. leddyr av klassa Myriapoda;
    i fleirtal: fellesklassa Myriapoda av tusenbein (1) og skolopendrar
Artikkelside
Side 1 av 184