Bokmålsordboka
overkropp
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en overkropp | overkroppen | overkropper | overkroppene |
Betydning og bruk
øverste del av en kropp, fra midjen og oppover;
motsatt underkropp
Eksempel
- gå med bar overkropp i varmen