Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
144 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

grein 1

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt grein; av grei

Betydning og bruk

greie, skikk, fasong
Eksempel
  • få grein på noe;
  • det er ingen grein på det
Artikkelside

gren 1, grein 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grein

Betydning og bruk

  1. del av et tre som vokser ut fra stammen;
    grov kvist
    Eksempel
    • treets grener
  2. noe som minner om en gren (1, 1);
    noe som grener seg ut
    Eksempel
    • den ene grenen på geviret;
    • en gren av elva
  3. sidelinje av en slekt;
    jamfør slektsgren
    Eksempel
    • i vår gren av slekta
  4. undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
    Eksempel
    • en gren av matematikken

Faste uttrykk

  • på den grønne gren
    i en god økonomisk situasjon
  • sage over grenen en selv sitter på
    ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv
Artikkelside

grene 2, greine

verb

Faste uttrykk

  • grene seg
    dele seg i grener eller sidelinjer
    • brearmer grener seg ut fra hovedbreen
Artikkelside

grine

verb

Opphav

norrønt grína

Betydning og bruk

  1. vise misnøye;
    klage, gråte, sutre
    Eksempel
    • grine og klage;
    • det er til å grine over;
    • det er ikke noe å grine for
  2. gjøre grimaser
    Eksempel
    • grine mot sola

Faste uttrykk

  • grine mot en
    vise seg svært tydelig for en
    • fattigdommen grinte mot oss
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå så det griner
    gå svært godt
    • norsk økonomi går så det griner
Artikkelside

trafikkmedisin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grein av medisinen der en behandler og rehabiliterer pasienter etter trafikkskader, og som arbeider med å forebygge trafikkulykker
Artikkelside

orv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt orf; beslektet med gresk rhapis ‘bøyelig grein’

Betydning og bruk

skaft på ljå;
Artikkelside

Nynorskordboka 138 oppslagsord

grein 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grein; av grei

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere grein på noko;
    • det er inga grein på han
  2. opplysning, kunnskap
    Døme
    • gje grein;
    • gjere grein for seg
Artikkelside

grein 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grein; samanheng med grine

Tyding og bruk

  1. del av eit tre som veks ut frå stamma;
    grov kvist
    Døme
    • bjørka har svære greiner
  2. noko som liknar på ei grein (2, 1);
    noko som greinar seg ut
    Døme
    • greinene på hornet;
    • ei grein av elva
  3. ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt;
    jamfør slektsgrein
    Døme
    • den greina som bur i grannebygda
  4. undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
    Døme
    • ei grein av kunsten

Faste uttrykk

  • på den grøne greina
    i ein god økonomisk situasjon
  • sage av den greina ein sit på
    sjølv valde at det går gale med ein
Artikkelside

greine 1

greina

verb

Faste uttrykk

  • greine seg
    dele seg i greiner eller sidelinjer
    • her greinar elva seg ut
Artikkelside

greine 2

greina

verb

Opphav

norrønt greina; av grein (1

Tyding og bruk

  1. greie ut, forklare
  2. drøfte, tinge (om)
Artikkelside

grine

grina

verb

Opphav

norrønt grína

Tyding og bruk

  1. vise misnøye;
    klage, gråte, sutre
    Døme
    • dette er ingenting å grine for
  2. gjere grimasar
    Døme
    • grine mot sola
  3. vere open eller utett;
    Døme
    • kjolen grin;
    • det grin mellom fjølene

Faste uttrykk

  • grine mot ein
    syne seg svært tydeleg for ein
    • fattigdomen grein mot dei
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå så det grin
    gå svært godt
    • norsk økonomi går så det grin
Artikkelside

ugreinleg

adjektiv

Tyding og bruk

som det ikkje er grein (1 på;
Artikkelside

synkronstup

substantiv inkjekjønn

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

grein i symjesport der to personar utfører sviktstup eller tårnstup samstundes
Artikkelside

synkronsymjing, synkronsvømming

substantiv hokjønn

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

grein i symjesport der to eller fleire deltakarar gjer kollbytter, piruettar og ballettrørsler i takt med musikk i eit basseng
Artikkelside

sleppe 3

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa; av sleppe (2

Tyding og bruk

  1. miste eller løyse taket i noko;
    late noko eller nokon røre seg fritt;
    jamfør sleppe (2
    Døme
    • ho sleppte koppen i golvet;
    • dei har sleppt buskapen på beite;
    • han sleppte hunden laus;
    • selja slepper borken;
    • slepp meg!
    • sjukdomen har sleppt henne;
    • dei sleppte han ut av fengselet;
    • han sleppte gråten laus
  2. la seg gli;
    falle
    Døme
    • sleppe seg ned frå ei grein
  3. slutte å interessere;
    slutte å halde fast ved
    Døme
    • ideen ville ikkje sleppe meg;
    • dei ville ikkje sleppe samtaleemnet
  4. bryte av;
    stanse
    Døme
    • vi tek til att der vi sleppte

Faste uttrykk

  • sleppe av syne
    ta auga frå;
    ikkje følgje med på
    • eg kan ikkje sleppe ungane av syne
  • sleppe seg
    om småbarn: byrje å gå utan hjelp
  • sleppe ut av seg
    buse ut med (noko ein burde teie med)
  • som sleppt ut av ein sekk
    plutseleg og kraftig
    • stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside

slengje, slenge 2

slengja, slenga

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje med innverknad frå lågtysk slengen; opphavleg av slenge (1

Tyding og bruk

  1. hive på ein kraftfull eller uvyrden måte;
    Døme
    • han slengde jakka frå seg;
    • dei går og slengjer med armane;
    • ho slengjer seg ned i nærmaste stol;
    • keeperen slengde seg etter ballen;
    • guten slengde seg om halsen til mora;
    • han slengde seg frå grein til grein
  2. sende (på slump)
    Døme
    • slengje i veg eit skot

Faste uttrykk

  • slengje drit
    snakke fornærmande eller nedsetjande
    • dei sit berre og slengjer drit;
    • dei slengde drit til læraren;
    • ingen skal få slengje drit om far min!
  • slengje seg med
    tilfeldig følgje med andre
    • kan eg slengje meg med på turen?
Artikkelside