Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
141 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

grein 1

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt grein; av grei

Betydning og bruk

greie, skikk, fasong
Eksempel
  • få grein på noe;
  • det er ingen grein på det
Artikkelside

gren 1, grein 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grein

Betydning og bruk

  1. del av et tre som vokser ut fra stammen;
    grov kvist
    Eksempel
    • treets grener
  2. noe som minner om en gren (1, 1);
    noe som grener seg ut
    Eksempel
    • den ene grenen på geviret;
    • en gren av elva
  3. sidelinje av en slekt;
    jamfør slektsgren
    Eksempel
    • i vår gren av slekta
  4. undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
    Eksempel
    • en gren av matematikken

Faste uttrykk

  • på den grønne gren
    i en god økonomisk situasjon
  • sage over grenen en selv sitter på
    ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv
Artikkelside

grene 2, greine

verb

Faste uttrykk

  • grene seg
    dele seg i grener eller sidelinjer
    • brearmer grener seg ut fra hovedbreen
Artikkelside

grine

verb

Opphav

norrønt grína

Betydning og bruk

  1. vise misnøye;
    klage, gråte, sutre
    Eksempel
    • grine og klage;
    • det er til å grine over;
    • det er ikke noe å grine for
  2. gjøre grimaser
    Eksempel
    • grine mot sola

Faste uttrykk

  • grine mot en
    vise seg svært tydelig for en
    • fattigdommen grinte mot oss
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå så det griner
    gå svært godt
    • norsk økonomi går så det griner
Artikkelside

trafikkmedisin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grein av medisinen der en behandler og rehabiliterer pasienter etter trafikkskader, og som arbeider med å forebygge trafikkulykker
Artikkelside

orv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt orf; beslektet med gresk rhapis ‘bøyelig grein’

Betydning og bruk

skaft på ljå;
Artikkelside

Nynorskordboka 135 oppslagsord

grein 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grein; av grei

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere grein på noko;
    • det er inga grein på han
  2. opplysning, kunnskap
    Døme
    • gje grein;
    • gjere grein for seg
Artikkelside

grein 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grein; samanheng med grine

Tyding og bruk

  1. del av eit tre som veks ut frå stamma;
    grov kvist
    Døme
    • bjørka har svære greiner
  2. noko som liknar på ei grein (2, 1);
    noko som greinar seg ut
    Døme
    • greinene på hornet;
    • ei grein av elva
  3. ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt;
    jamfør slektsgrein
    Døme
    • den greina som bur i grannebygda
  4. undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
    Døme
    • ei grein av kunsten

Faste uttrykk

  • på den grøne greina
    i ein god økonomisk situasjon
  • sage av den greina ein sit på
    sjølv valde at det går gale med ein
Artikkelside

greine 1

greina

verb

Faste uttrykk

  • greine seg
    dele seg i greiner eller sidelinjer
    • her greinar elva seg ut
Artikkelside

greine 2

greina

verb

Opphav

norrønt greina; av grein (1

Tyding og bruk

  1. greie ut, forklare
  2. drøfte, tinge (om)
Artikkelside

grine

grina

verb

Opphav

norrønt grína

Tyding og bruk

  1. vise misnøye;
    klage, gråte, sutre
    Døme
    • dette er ingenting å grine for
  2. gjere grimasar
    Døme
    • grine mot sola
  3. vere open eller utett;
    Døme
    • kjolen grin;
    • det grin mellom fjølene

Faste uttrykk

  • grine mot ein
    syne seg svært tydeleg for ein
    • fattigdomen grein mot dei
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå så det grin
    gå svært godt
    • norsk økonomi går så det grin
Artikkelside

risle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrísla, diminutiv av ris (3

Tyding og bruk

  1. liten busk
  2. grein, kvast
  3. hos mange grasarter: toppforma blomsterstand, samansett av klasar som ber småaks;
    jamfør havrerisle
Artikkelside

vesen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av wesen ‘vere’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit vinnande vesen
  2. Døme
    • politikkens vesen;
    • religionens inste vesen
  3. Døme
    • eit levande vesen;
    • overnaturlege vesen;
    • ynkelege, små vesen
  4. brukt som etterledd i samansetningar: grein av offentleg forvaltning;

Faste uttrykk

  • gjere vesen av
    lage (for) stort oppstyr av;
    bry seg (for) mykje med;
    leggje (for) stor vekt på
    • ein merkedag som eg ikkje har tenkt å gjere noko vesen av
Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. (det å stille seg til) rådvelde;
    (einskild) handling som er til hjelp;
    Døme
    • stå til tenest;
    • gjere nokon ei tenest;
    • be ein om ei tenest
  2. virke, funksjon;
    Døme
    • møte til tenest;
    • melde seg til tenest;
    • slutte i aktiv tenest;
    • lang og trufast tenest;
    • i kongens teneste;
    • ta, søkje tenest;
    • vere gammal, ivrig, ny i tenesta
    • grein (med tilknytt personale) av arbeidet innanfor (større) institusjon, administrasjon, avdeling og liknande
      • løynd, hemmeleg tenest
  3. oppgåve, virke som forkjempar for Guds sak eller som forkynnar av evangeliet
    Døme
    • mi heilage tenest er å forkynne evangeliet (jf Rom 15,16)
    • utføring av handling ved gudsdyrking, kyrkjeleg høgtid og liknande
  4. i edb: dataprogram som blir brukt til å utføre ei oppgåve (på ein enklare måte enn før)
    Døme
    • utgiftsrefusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
  5. tenesteytande næring, vare, produkt

Faste uttrykk

  • gjere teneste som
    fungere som, gjere nytte som
    • ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
  • vere i teneste hos
    ha plass, tilsetjing hos nokon
    • vere i teneste hos biskopen
Artikkelside

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre noko i boge
    Døme
    • svinge sverdet;
    • ho svingar øksa;
    • han svingar armane langs sida
  2. føre noko i ei ny lei;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Døme
    • svinge båten rundt;
    • båten svinga rundt neset;
    • bilen svinga opp framfor døra;
    • svinge på rattet
  3. vere i rørsle att og fram
    Døme
    • pendelen svingar;
    • greinene på treet svinga
  4. veksle mellom ulike tilstandar;
    Døme
    • prisane svinga sterkt;
    • svinge mellom vonløyse og tru;
    • folkemeininga svingar
    • brukt som adjektiv:
      • svingande prisar;
      • svingande humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Døme
    • musikken svinga bra;
    • orkesteret fekk det til å svinge
    • brukt som adjektiv:
      • svingande jazz;
      • svingande felespel
  6. i overført tyding: vere prega av driv og intensitet
    Døme
    • det svingar av den lokale fotballen
  7. brukt i eid
    Døme
    • kom deg vekk, for svingande!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    • dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    • slengje seg i ei boge
      • svinge seg frå grein til grein;
      • svinge seg over gjerdet
    • bukte seg;
      gå i svingar
      • vegen svingar seg oppover lia
  • svinge seg opp
    kome seg opp i ein høgare posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • han svinga seg opp med politiske knep
Artikkelside

sleppe 3

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa; av sleppe (2

Tyding og bruk

  1. late frå seg, late laus, la fare;
    miste (eller løyse taket (i))
    Døme
    • sleppe buskapen på beite;
    • sleppe vatnet på turbinane;
    • selja slepper borken;
    • sleppe koppen i golvet;
    • sleppe eit emne – gå frå, slutte med eit emne;
    • sleppe vona – gje opp vona;
    • sjukdomen har sleppt henne;
    • slepp meg!
  2. la gli, falle
    Døme
    • sleppe seg ned frå ei grein;
    • sleppe auga av – ikkje ha for auga, ikkje sjå etter;
    • sleppe av syne – ikkje ha augekontakt med lenger;
    • sleppe noko(n) framom seg;
    • sleppe inn katten;
    • sleppe sinnet laus;
    • sleppe ned kaffikoppen;
    • sleppe ut hunden;
    • sleppe harmen ut – syne harmen klart

Faste uttrykk

  • sleppe føre seg
    la (nokon) få eit forsprang
  • sleppe seg
    om småbarn: byrje å gå utan hjelp
  • sleppe til
    gje (nokon) høve el. løyve til
  • sleppe ut av seg
    buse ut med (noko ein burde teie med)
Artikkelside
Side 1 av 14