Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

greie 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av greie (3 betydning 4 fra svensk

Betydning og bruk

  1. orden, skikk
    Eksempel
    • det er ingen greie på det;
    • det er ikke greie på noe som helst der i gården
  2. redskap, innretning, hjelperåd
    Eksempel
    • en greie til å fjerne rust
  3. sak, forhold
    Eksempel
    • det er fine greier;
    • fæle greier;
    • det var ikke rare greiene
  4. noe en liker eller er flink til;
    spesialitet
    Eksempel
    • gammeldans er ikke hennes greie

Faste uttrykk

  • få greie på
    få rede på;
    få klarhet i
    • slå opp i en bok og få greie på det en vil vite
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • ha greie på
    ha kunnskap om eller kjennskap til
    • han uttaler seg om ting han ikke har greie på
  • hele greia
    alt sammen
    • jeg har mest lyst til å glemme hele greia
  • hva er greia?
    brukt for å spørre om hvordan en skal tolke en nevnt hending eller situasjon
    • hvorfor synger du i kor, hva er greia?
  • og greier
    og hva det fører med seg;
    og sånn
    • mediefolk med kamera og greier;
    • det var musikk og greier
Artikkelside

greie 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt greiði

Betydning og bruk

hestesele med tilbehør
Eksempel
  • legge greiet på hesten
Artikkelside

hele kladasen

Betydning og bruk

hele greia;
Sjå: kladas
Artikkelside

hva er greia?

Betydning og bruk

brukt for å spørre om hvordan en skal tolke en nevnt hending eller situasjon;
Sjå: greie
Eksempel
  • hvorfor synger du i kor, hva er greia?
Artikkelside

hele greia

Betydning og bruk

alt sammen;
Sjå: greie, hel
Eksempel
  • jeg har mest lyst til å glemme hele greia
Artikkelside

hele herligheten

Betydning og bruk

alt sammen;
Sjå: herlighet
Artikkelside

drite i

Betydning og bruk

ikke bry seg om;
gi blaffen i;
Se: drite
Eksempel
  • jeg driter i hva du mener;
  • dersom du ikke kan komme presis, så bare drit i hele greia
Artikkelside

kladas

substantiv hankjønn

Opphav

av kladd

Betydning og bruk

fuktig, klebrig klatt;
Eksempel
  • en kladas med kumøkk

Faste uttrykk

  • hele kladasen
    hele greia
Artikkelside

hel 1, heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

  1. ikke i stykker;
    uskadd, i stand
    Eksempel
    • koppen er hel;
    • buksa er like hel;
    • strømpene er hele;
    • det var ikke et helt egg igjen i kartongen
  2. av samme materiale;
    ublandet
    Eksempel
    • en genser i hel ull
  3. i sin fulle størrelse;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Eksempel
    • et helt brød;
    • en hel time;
    • hele dagen;
    • i hele år;
    • hele verden;
    • få hele arven;
    • utslette en hel by;
    • skjelve over hele kroppen;
    • steke fisken hel;
    • fortelle den hele og fulle sannhet
    • brukt som substantiv
      • to halve er en hel
  4. svær, stor, dugelig
    Eksempel
    • vi så hele flokker av ryper;
    • det er en hel evighet siden;
    • en hel hærskare
  5. ikke mindre enn
    Eksempel
    • det var hele 40 stykker av dem
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Eksempel
    • helt sikkert;
    • begynne helt forfra;
    • bilen er helt ny;
    • jeg er helt utkjørt;
    • vente seg noe helt annet;
    • temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

  • det hele
    alt sammen
    • hun var den drivende kraften bak det hele
  • en hel del
    nokså mye eller mange
  • fullt og helt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • satse fullt og helt på musikken
  • hel ved
  • hel vegg
    vegg uten dør eller vindu
  • hele greia
    alt sammen
    • jeg har mest lyst til å glemme hele greia
  • hele tall
    tall som ikke er brøker
  • hele tiden
    støtt og stadig;
    alltid
    • han avbryter hele tiden
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • helt ut
    fullt ut, fullt og helt
    • dette er helt ut tilfredsstillende
  • i det hele tatt
    • på mange måter;
      stort sett;
      i det store og hele
      • det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
    • i nektende uttrykk: på noen måte
      • hun angret ikke i det hele tatt
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Opphav

norrønt ok, kanskje, beslektet med øke; uttale å

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to setningsledd eller to setninger:
    Eksempel
    • vær så snill og send meg boka (eller vær så snill å sende meg);
    • de voksne diskuterte, og barna lekte;
    • de sang og spilte;
    • Hansen og Olsen er naboer
  2. brukt for å innlede visse utrop:
    Eksempel
    • og det får du deg til å si;
    • og jeg som hadde glemt hele greia!
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

greie 3

greia

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og samanheng med reie (4

Tyding og bruk

  1. få i orden;
    Døme
    • greie garnet;
    • ho måtte greie med det sjølv
  2. vere i stand til;
    klare, meistre, orke
    Døme
    • greie å gå;
    • greie presset;
    • greie eksamen
  3. gjere opp;
    betale
    Døme
    • greie rekningane
  4. Døme
    • greie håret
  5. Døme
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    løyse, takle
    • ha viktige ting å greie opp i
  • greie seg
    • vere nok
      • takk, det greier seg;
      • helvta får greie seg
    • klare seg
      • greie seg godt;
      • våren kom seint, men plantene greidde seg
  • greie ut
    gjere sak eller emne skjønleg;
    undersøkje grundig
    • greie ut ei sak
  • greie ut om
    leggje ut om;
    forklare
    • ho greidde ut om prosjektet
Artikkelside

greie 1

substantiv hokjønn

Opphav

av greie (3

Tyding og bruk

  1. orden, skikk
    Døme
    • det er inga greie på dette
  2. reiskap, innretning, hjelperåd
    Døme
    • ei greie til å hakke med
  3. sak, tilhøve
    Døme
    • dette er gode greier;
    • innsatsen var ikkje rare greiene
  4. noko ein liker eller er flink til;
    spesialitet
    Døme
    • oppvask er ikkje hans greie

Faste uttrykk

  • få greie på
    få kjennskap til;
    få nyss om
    • når mor får greie på dette, skal det bli huskestove!
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • ha greie på
    ha kunnskap om eller kjennskap til;
    ha skjøn på
    • dette er forhold han ikkje har greie på
  • heile greia
    alt i hop
    • eg vart trøytt av heile greia
  • kva er greia?
    brukt for å spørje om korleis ein skal tolke ei nemnd hending eller ein nemnd situasjon
    • kva med den nye tv-serien, kva er greia?
    • kva er greia med kniv til dressingen?
  • og greier
    og kva det fører med seg;
    og sånn
    • vi budde på hotell og greier;
    • det var dans og greier
Artikkelside

greie 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt greiði

Tyding og bruk

hestesele med utstyr
Døme
  • leggje greiet på hesten
Artikkelside

heile kladasen

Tyding og bruk

heile greia;
Sjå: kladas
Artikkelside

heile herlegdomen

Tyding og bruk

Artikkelside

kva er greia?

Tyding og bruk

brukt for å spørje om korleis ein skal tolke ei nemnd hending eller ein nemnd situasjon;
Sjå: greie
Døme
  • kva med den nye tv-serien, kva er greia?
  • kva er greia med kniv til dressingen?
Artikkelside

drite i

Tyding og bruk

ikkje bry seg om;
gje blaffen i;
Sjå: drite
Døme
  • eg drit i om det ikkje blir perfekt;
  • kan vi ikkje berre drite i heile greia?
Artikkelside

heile greia

Tyding og bruk

alt i hop;
Sjå: greie, heil
Døme
  • eg vart trøytt av heile greia
Artikkelside

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken; seint norrønt þenkja ‘ha plan om, etle’

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje klart, logisk;
    • tenkje seg (til) resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje – grunde, gruble;
    • eg har tenkt og tenkt på det
  2. rette medvitet, tankeverksemda mot noko;
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på;
    • retten til å tenkje fritt;
    • tenkje bakover, framover i tida;
    • tenkje tilbake, tenkje på gamle dagar – minnast;
    • tenkje seg tilbake til fortida;
    • tenkje seg om;
    • tenkje gjennom saka
  3. (få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg;
    førestille seg, rekne som mogleg
    Døme
    • mistenkje;
    • ei tenkt verd;
    • gå ut frå ein tenkt situasjon;
    • eit tenkt tilfelle;
    • eg tenkjer det går bra;
    • nemnda tenkjer seg at styret blir delt;
    • dette hadde du aldri tenkt!
    • tenkte eg (meg) det ikkje! – var det ikkje det eg trudde;
    • eg tenkjer å bli ferdig snart;
    • ho kan tenkje seg (å ta) jobben
    • i uttrykk:
      • kan det tenkjast at du kjem likevel?
    • i presens partisipp i uttrykk:
      • vere tenkjande til – vere truande til
    • brukt til å framheve, streke under noko:
      • tenk at du har vorte så stor!
      • tenk om du datt ned?
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan, etle (1)
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • kva tenkjer du på no?
  5. Døme
    • pengane var tenkte til bil
  6. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg

Faste uttrykk

  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt hele greia
  • tenkjande menneske
    menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje på
    grunde over (noko), ha i tankane
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan
Artikkelside

drite 2

drita

verb

Opphav

norrønt dríta

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • drite i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • eg drit i om det ikkje blir perfekt;
    • kan vi ikkje berre drite i heile greia?
  • drite på draget
    gjere ein feil eller tabbe (1
    • i ettertid såg dei at dei hadde drite på draget;
    • denne gongen har han verkeleg drite på draget
  • drite seg ut
    gjere det dårleg;
    dumme seg ut
    • vere redd for å drite seg ut;
    • det må vere lov å drite seg ut av og til
  • drite ut
    latterleggjere
    • drite ut motstandaren
Artikkelside
Side 1 av 2