Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
59 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

gap 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med gape og gap (2

Betydning og bruk

Artikkelside

gap 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gap

Betydning og bruk

  1. åpen (stor) munn
    Eksempel
    • sluken forsvant inn i gapet på en sulten torsk
  2. bred åpning;
    svær kløft
    Eksempel
    • det 400 meter lange og 80 meter dype gapet i fjellet
  3. stor forskjell eller avstand mellom to parter eller forhold;
    Eksempel
    • gapet mellom fattige og rike blir stadig større;
    • et gap mellom generasjonene;
    • det er et gap mellom forventninger og realiteter

Faste uttrykk

  • på vidt gap
    helt åpen;
    vidåpen
    • sette døra på vidt gap;
    • stå med munnen på vidt gap
Artikkelside

gape

verb

Opphav

norrønt gapa

Betydning og bruk

  1. åpne munnen;
    ha munnen vidåpen
    Eksempel
    • gap opp!
    • gape kjeven av ledd;
    • barnet gaper høyt når det får grøt
  2. stirre dumt eller forundret (med åpen munn);
    Eksempel
    • han ble sittende og gape
  3. rope, skråle
    Eksempel
    • gå rundt og gape og kjefte;
    • fylliker som gapte og sang
  4. være vidåpen;
    sprike
    Eksempel
    • hullet gapte imot henne
    • brukt som adjektiv
      • et gapende sår;
      • et gapende hull i taket;
      • etterlate seg en gapende tomhet

Faste uttrykk

  • gape over
    • ta inn i munnen
      • gape over skjeen
    • prøve å overkomme
      • gape over for mye
Artikkelside

port

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt port, av mellomnorsk portr; av latin porta ‘dør’

Betydning og bruk

  1. åpning for gjennomgang eller gjennomkjøring
    Eksempel
    • lastebilen rygget inn gjennom porten;
    • følg meg til porten
  2. Eksempel
    • inngang i porten
  3. lukke for portåpning;
    Eksempel
    • skipet har port for og akter;
    • porten står på vidt gap;
    • slusene har fått nye porter
  4. to stenger som markerer hvor en slalåmløype går;
    Eksempel
    • slalåmløperen rev to porter

Faste uttrykk

  • sette på porten
    kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
    • mange fryktet å bli satt på porten
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside

løve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk Löwe, fra latin leo; av gresk leon

Betydning og bruk

  1. stort kattedyr med gulbrun pels;
    Panthera leo
    Eksempel
    • løvene på de afrikanske savannene;
    • kjempe som en løve
  2. bilde eller figur av løve (1), ofte brukt som symbol på makt eller nasjon
    Eksempel
    • kongeflagget har rød bunn med den norske løve i midten
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person som utmerker seg for eksempel med å være sosialt midtpunkt eller føre seg elegant
  4. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Løven (mellom 23. juli og 22. august)
    Eksempel
    • de fleste løver er kreative og dramatiske

Faste uttrykk

  • i løvens gap
    på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon;
    i løvegapet
  • i løvens hule
    på et sted der en lett kan bli utsatt for angrep;
    i løvehulen
  • opp som en løve og ned som en skinnfell
    med selvsikker og energisk holdning på forhånd, men feig eller kraftløs når det virkelig gjelder
Artikkelside

løvegap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gap (2, 1) på en løve

Faste uttrykk

  • i løvegapet
    på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon;
    i løvens gap
    • de oppdaget ikke fienden og gikk dermed rett i løvegapet
Artikkelside

i løvens gap

Betydning og bruk

på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon;
Se: gap, løve
Artikkelside

i løvegapet

Betydning og bruk

på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon;
Eksempel
  • de oppdaget ikke fienden og gikk dermed rett i løvegapet
Artikkelside

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Betydning og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Eksempel
    • hunden kom mot dem med fråden om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg en på kjeften
  2. munn som taleorgan;
    Eksempel
    • stoppe kjeften på noen;
    • ikke tore åpne kjeften
  3. skjenn, kjefting
    Eksempel
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller griperedskap;
    vid åpning;
    gap
    Eksempel
    • den svære kjeften på gravemaskinen;
    • kjeften på en tang
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    være god til å prate, men ikke til å handle
  • holde kjeft
    tie, slutte å snakke;
    ikke fortelle
    • hold kjeft!
  • ikke en kjeft
    ikke noen;
    ingen
    • det var ikke en kjeft å se
  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

gap 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med gape og gap (2

Tyding og bruk

Artikkelside

gap 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gap

Tyding og bruk

  1. open (stor) munn
    Døme
    • sjå rett inn i gapet på dyret
  2. brei eller djup opning;
    svær kløft
    Døme
    • gapet mellom fjella
  3. stort skilje eller stor avstand mellom to partar eller tilhøve;
    Døme
    • gapet mellom fattige og rike aukar;
    • gapet mellom inntekter og utgifter
  4. Døme
    • fare med gap;
    • gjere noko på gap

Faste uttrykk

  • på vidt gap
    heilt open;
    vidopen
    • setje døra på vidt gap;
    • med kjeften på vidt gap
Artikkelside

gape

gapa

verb

Opphav

norrønt gapa

Tyding og bruk

  1. opne munnen;
    ha munnen vidopen
    Døme
    • gap opp!
    • krokodilla gapte høgt
  2. glo dumt eller forundra (med open munn);
    Døme
    • ho vart berre ståande og gape
  3. rope, skråle;
    skravle;
    skjemte
    Døme
    • ho gapa og lo
  4. stå open;
    glipe mykje
    Døme
    • såret gapte
    • brukt som adjektiv
      • eit gapande sår;
      • eit gapande hol i skroget;
      • late etter seg eit gapande tomrom

Faste uttrykk

  • gape over
    • ta inn i munnen
      • gape over brødskiva
    • prøve å rå med
      • gape over for mykje
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside

port

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt port, av mellomnorsk portr; av latin porta ‘dør’

Tyding og bruk

  1. opning for gjennomgang eller gjennomkøyring
    Døme
    • vi gjekk gjennom porten til gravlunden
  2. Døme
    • inngang i porten
  3. stenge for portopning;
    Døme
    • porten står på vidt gap;
    • skipet har port akter
  4. to stenger som markerer kor ei slalåmløype går;

Faste uttrykk

  • setje på porten
    kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
    • arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
Artikkelside

løvegap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gap (2, 1) på ei løve

Faste uttrykk

  • i løvegapet
    på ein farleg stad eller i ein vanskelig og lei situasjon
    • ministeren vågde seg inn i løvegapet
Artikkelside

nullavleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: verbalsubstantiv som er likt stamma i det tilsvarande verbet
Døme
  • ‘gap’, ’rop’ og ’skriv’ er nullavleiingar
Artikkelside

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Tyding og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Døme
    • hunden hadde frode om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg ein på kjeften
  2. munn som talereiskap;
    Døme
    • stoppe kjeften på nokon;
    • alle som opnar kjeften, har eit ansvar
  3. skjenn, kjefting
    Døme
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller gripereiskap;
    vid opning;
    gap
    Døme
    • kjeften på tonga;
    • ein gravemaskin med stor kjeft
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    vere god til å prate, men ikkje til å handle
  • halde kjeft
    teie, slutte å snakke;
    ikkje fortelje
    • hald kjeft!
  • ikkje ein kjeft
    ikkje nokon;
    ingen
    • det var ikkje ein kjeft å sjå
  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
Artikkelside

latterdør

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

  • slå opp latterdøra
    setje i å le (med munnen på vidt gap)
Artikkelside

slå opp latterdøra

Tyding og bruk

setje i å le (med munnen på vidt gap);
Artikkelside
Side 1 av 4