Avansert søk

240 treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

fysikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk physike (tekhne) ‘natur(lære)’ av physis ‘natur’

Betydning og bruk

  1. lære om den uorganiske naturens krefter og energiformer
    Eksempel
    • studere fysikk
  2. kroppstilstand, konstitusjon (3)
    Eksempel
    • ha en god fysikk

fysikalsk kjemi

Betydning og bruk

fagretning i kjemi der en gjør bruk av fysikk;

eksakte vitenskaper

Betydning og bruk

vitenskaper som bygger på nøyaktige verdier og kan behandles matematisk, som matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi og informatikk;
Se: eksakt

virtuell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; av latin virtus ‘kraft’

Betydning og bruk

  1. som forestiller eller simulerer noe i den fysiske virkeligheten;
    fiktiv, kunstig
    Eksempel
    • virtuelle bilder;
    • ta en virtuell rundtur i London;
    • de har laget en virtuell utgave av slottet;
    • spille rollespill i en virtuell verden
  2. i fysikk, om kraft: som er til stede, men uvirksom;
    potensiell

Faste uttrykk

  • virtuell virkelighet
    dataskapt illusjon som, ved hjelp av briller eller hjelm med innebygd dataskjerm koblet til en datamaskin, gir brukeren en opplevelse av å befinne seg på et annet (oppdiktet eller virkelig) sted

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Betydning og bruk

  1. det å være varm (1);
    (forholdsvis) høy temperatur
    Eksempel
    • varmen fra ovnen;
    • skru på varmen;
    • sol og varme;
    • 30 graders varme;
    • en blir slapp i varmen;
    • holde varmen i kroppen;
    • steke noe ved jevn varme;
    • vi sitter inne i varmen
  2. Eksempel
    • betale for varme
  3. det å være varm (6)
    Eksempel
    • bli møtt med varme;
    • kjærlighet og varme;
    • varmen i smilet
  4. ild, bål
    Eksempel
    • gjøre opp varme;
    • kaste noe på varmen;
    • la varmen gå ut
  5. i fysikk: energi som skriver seg fra uordnet bevegelse i molekylene eller atomene i en stoffmasse

Faste uttrykk

  • inn i varmen
    inn i et fellesskap
    • han er forlengst godtatt og tatt inn i varmen;
    • komme inn i varmen til befolkningen på stedet

tyngde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þyngd, jamfør tung

Betydning og bruk

  1. det å hvile mot underlaget med en viss kraft;
    det å være tung;
    vekt
    Eksempel
    • måle høyden, bredden og tyngden til vogntoget;
    • taket kollapset under tyngden av snøen;
    • han la hele tyngden mot døra
  2. i fysikk: tyngdekraft
  3. trykk, press
    Eksempel
    • uttale ordet med tyngden på første stavelse
  4. følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • kjenne tyngden av ansvaret;
    • under tyngden av økonomiske bekymringer
  5. stor vekt som noe har, blir tillagt eller er framført med;
    Eksempel
    • ha politisk tyngde;
    • en professor med stor faglig tyngde;
    • meningene hans har stor tyngde
  6. i bestemt form entall: mesteparten, storparten
    Eksempel
    • tyngden av befolkningen

Faste uttrykk

  • med full tyngde
    med full styrke;
    av full kraft

treg

adjektiv

Opphav

norrønt tregr, egentlig ‘fast, hard’

Betydning og bruk

  1. sen, langsom, som fungerer trått
    Eksempel
    • arbeidet går tregt;
    • treg fordøyelse, mage, avføring;
    • være treg i oppfattelsendum, sentenkt
  2. fys. i forbindelsen

Faste uttrykk

  • treg masse
    i fysikk: masse som ikke endrer sin bevegelse uten påvirkning fra en kraft utenfra

statisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. i fysikk: som gjelder likevekt (1);
    motsatt dynamisk (1)
  2. Eksempel
    • statisk muskelarbeid;
    • en statisk tilstand;
    • et statisk samfunn

Faste uttrykk

  • statisk elektrisitet
    elektrisitet som skyldes friksjon
  • statisk sans

stabil

adjektiv

Opphav

fra latin ‘faststående’; av stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stabil værtype;
    • stabil arbeidskraft;
    • stabile priser
  2. i fysikk:
    Eksempel
    • stabil likevekt, mots labil

motstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Betydning og bruk

  1. det å sette seg imot eller prøve å hindre;
    motarbeiding
    Eksempel
    • gjøre motstand mot noe;
    • møte motstand;
    • få uventet motstand;
    • en voksende motstand;
    • overgi seg uten motstand;
    • passiv motstand;
    • yte seig motstand
  2. komponent i en strømkrets
    Eksempel
    • kople inn en motstand
  3. i fysikk: kraft som motvirker en bevegelse;
    jamfør luftmotstand

Faste uttrykk

  • elektrisk motstand
  • minste motstands vei
    enkleste måte
    • han velger alltid minste motstands vei

Nynorskordboka 133 oppslagsord

fysikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk physike (tekhne) ‘natur(lære)’ av physis ‘natur’

Tyding og bruk

  1. lære om den uorganiske naturen og fenomena der
    Døme
    • studere fysikk
  2. kroppstilstand, konstitusjon (3)
    Døme
    • ha ein god fysikk;
    • trene opp fysikken

virtuell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; av latin virtus ‘kraft’

Tyding og bruk

  1. som førestiller eller simulerer noko i den fysiske røynda;
    fiktiv, kunstig
    Døme
    • virtuelle bilete;
    • køyre bil i ei virtuell verd;
    • dei fekk ei virtuell omvising i bygget
  2. i fysikk, om kraft: som er til stades, men er uverksam;
    potensiell

Faste uttrykk

  • virtuell røyndom/verkelegheit
    dataskapt illusjon som, ved å bruke briller eller hjelm med innebygd dataskjerm kopla til ein datamaskin, gjev brukaren ei oppleving av å vere på ein annan (oppdikta eller verkeleg) stad

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt vekt, frå lågtysk; av vege (2

Tyding og bruk

  1. i fysikk: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med;
    Døme
    • selje fisk, høy etter vekt;
    • mjølsekken held ikkje vektaer for lett;
    • handelsmannen gav god vektlitt rikeleg;
    • gå opp, ned i vekt
    • i overført tyding:
      • stupe under vekta av ansvaret
  2. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  3. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
    • idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
      • lyfte vekter
  4. reiskap (apparat, instrument) til å vege (2 med
    Døme
    • leggje, vege noko på vekta
  5. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  6. i idrett: vektklasse i boksing

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Tyding og bruk

  1. det å vere varm (1);
    (heller) høg temperatur;
    Døme
    • varme frå omnen;
    • skru på varmen i eit rom;
    • våren er her med sol og varme;
    • halde varmen i kroppen;
    • steikje med jamn varme
  2. Døme
    • betale for varme
  3. det å vere varm (6)
    Døme
    • bli møtt med varme;
    • varmen i smilet
  4. eld, bål
    Døme
    • gjere opp varme;
    • kaste noko på varmen;
    • la varmen gå ut;
    • varmen er laus!
  5. i fysikk: energi som skriv seg frå uordna rørsler i molekyla eller atoma i ein stoffmasse

Faste uttrykk

  • inn i varmen
    inn i eit fellesskap
    • bli teken inn i varmen i lokalmiljøet;
    • ho er komen inn i varmen på landslaget

tyngd, tyngde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngd; jamfør tung

Tyding og bruk

  1. det å kvile mot underlaget med ei viss kraft;
    det å vere tung;
    vekt
    Døme
    • det er stor tyngd i denne børa;
    • leggje seg på med heile tyngda si
  2. i fysikk: tyngdekraft
  3. trykk, press
    Døme
    • leggje tyngd på ordet
  4. kjenslemessig byrd;
    Døme
    • han kjende slik tyngd over seg;
    • ho kjende tyngda av ansvaret
  5. stor vekt som noko har, blir tillagt eller er framført med;
    Døme
    • orda hans har slik tyngd;
    • argumentasjonen manglar tyngd;
    • boka har inga tyngd;
    • laget har for lita tyngd i angrepet
  6. i bunden form eintal: storparten, mesteparten
    Døme
    • tyngda av elevane;
    • tyngda av trafikken

Faste uttrykk

  • med full tyngd
    med full styrke;
    av full kraft

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • den vinn som trå er;
    • halde på (så) trått;
    • han er trå å vinne over;
    • vere trå på meininga si;
    • både tidt og tråttofte
  2. Døme
    • han er trå å få til å gjere noko;
    • ei trå dør;
    • arbeidet går trått;
    • vere trå til å lære
  3. i fysikk: treg (2)
    Døme
    • ein trå masse, lekam
  4. Døme
    • trå sild;
    • trått kjøtt, flesk, smør

Faste uttrykk

  • trå mage
    forstopping
  • trått vêr
    vêrtype som held seg i lang tid

treg

adjektiv

Opphav

norrønt tregr eigenleg ‘fast, hard’

Tyding og bruk

  1. som verkar dårleg;
    • som adverb:
      • arbeidet går tregt
  2. som er vanskeleg å setje i rørsle;
  3. Døme
    • vere treg i tankegangen

Faste uttrykk

  • treg mage
    sein fordøying;
    forstopping (2)
  • treg masse
    i fysikk: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna

statisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i fysikk: som gjeld jamvekt (1);
    motsett dynamisk (1)
  2. Døme
    • statisk muskelarbeid;
    • ein statisk tilstand;
    • statiske lokalsamfunn

Faste uttrykk

  • statisk elektrisitet
    elektrisitet som skriv seg frå friksjon
  • statisk sans

stabil

adjektiv

Opphav

frå latin ‘som står fast’ av stare ‘stå’

Tyding og bruk

    • stabil arbeidskraft;
    • stabile prisar;
    • eit stabilt vêrlag
  1. i fysikk:

Faste uttrykk

  • stabil jamvekt
    jamvekt der støttepunktet ligg rett over tyngdepunktet; jamfør labil

motstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Tyding og bruk

  1. det å setje seg imot eller prøve å hindre;
    motarbeiding
    Døme
    • gjere motstand mot noko;
    • møte motstand;
    • få uventa motstand;
    • gje seg utan motstand;
    • passiv motstand
  2. komponent i ein straumkrins
    Døme
    • kople inn ein motstand
  3. i fysikk: kraft som motverkar ei rørsle;
    jamfør luftmotstand

Faste uttrykk

  • elektrisk motstand
  • minste motstands veg
    enklaste måte
    • ho valde minste motstands veg