Bokmålsordboka
deduksjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en deduksjon | deduksjonen | deduksjoner | deduksjonene |
Opphav
fra latin; av dedusereBetydning og bruk
- det å dedusere;
- i filosofi: logisk utledning og slutning fra det allmenne til det enkelte;til forskjell fra induksjon (1)