Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
45 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

fremre

adjektiv

Opphav

norrønt fremri, framari, komparativ av fram og framme; jamfør fremst

Betydning og bruk

som er lenger eller lengst framme
Eksempel
  • i den fremre delen;
  • fremre vogn i toget
Artikkelside

fram, frem

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjev’; jamfør fremre og fremst

Betydning og bruk

  1. i den retningen en ser eller farer;
    framover mot et visst mål, ofte i overført betydning
    Eksempel
    • fare fram;
    • ture fram;
    • spørre seg fram;
    • komme seg opp og fram i verden;
    • ha noe å se fram til
  2. utover i tiden;
    videre, lenger
    Eksempel
    • fram gjennom tidene
  3. til ende, til målet
    Eksempel
    • komme fram;
    • finne fram;
    • det er langt fram;
    • vinne fram;
    • bære fram et foster;
    • avle fram paprika
  4. til stede, til syne, ut i dagen, ut
    Eksempel
    • bryte fram;
    • vise seg fram;
    • piple fram;
    • si fram en hilsen;
    • legge fram en sak;
    • sannheten skal fram;
    • det går fram av sammenhengen;
    • det kommer ikke klart fram;
    • lokke fram smilet

Faste uttrykk

  • få/ha fram
    uttrykke, si
    • streve med å få fram ordene;
    • få fram et viktig budskap;
    • hun vil ha fram et poeng
  • beint fram
    • nøyaktig slik noe er framstilt
      • teksten er lett og beint fram
    • uten å vike av;
      uten omsvøp;
      beintfram (3)
      • en kunstner som går beint fram;
      • snakke beint fram
    • rett og slett;
      rent, helt
      • beint fram umulig;
      • de beint fram kjeder seg
  • fram og tilbake
    • i bevegelse mellom to punkter
      • han gikk fram og tilbake
    • for og imot
      • etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
  • se fram til
    glede seg til
    • de så fram til turen med barna
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • hun ønsker ikke å stå fram med navn
Artikkelside

rampe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra fransk, av ramper ‘skråne’

Betydning og bruk

  1. skrånende kjøre- eller gangbane mellom to plan
  2. oppbygd plattform;
  3. (lamperekke langs) fremre del av scenegulv;
    jamfør rampelys
Artikkelside

palatal 2

adjektiv

Opphav

av latin palatum ‘gane’

Betydning og bruk

om språlyd: som blir uttalt med tungeryggen mot den fremre delen av ganen (den harde ganen)
Eksempel
  • kj-lyden i ‘kjøpe’ og ‘kino’ og j-lyden i ‘gjerde’ og ‘gilde’ er palatal;
  • i skrift blir palatal uttale av ‘mann’ ofte vist som ‘mainn’
Artikkelside

framskott, framskut, fremskott, fremskut

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skott (1

Betydning og bruk

fremre skott på fartøy
Artikkelside

lårmuskel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av musklene i låret
Eksempel
  • fremre og bakre lårmuskler
Artikkelside

hornhinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fremre, glassklar del av øyet som dekker pupillen og regnbuehinnen
Artikkelside

forkropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fremre del av kroppen på dyr
Artikkelside

øye 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk øje; norrønt auga

Betydning og bruk

  1. sanseorgan for syn, særlig brukt om den fremre, synlige delen
    Eksempel
    • ha vondt i øyet;
    • åpne øynene;
    • ha rødsprengte øyne;
    • få tårer i øynene;
    • være blind på det ene øyet;
    • hun hadde store, brune øyne
  2. synsevne, synssans
    Eksempel
    • ha gode, dårlige øyne
  3. uttrykk i øynene
    Eksempel
    • melankolske øyne;
    • livlige øyne;
    • en artist med glimt i øyet;
    • han har så snille øyne
  4. Eksempel
    • så langt øyet kan nå;
    • ikke få øynene fra;
    • deres øyne møttes
  5. oppfatning, synsmåte
    Eksempel
    • være viktig i egne øyne;
    • en viktig sak i noens øyne;
    • et positivt resultat sett med norske øyne;
    • se en sak med nye øyne
  6. merke eller flekk som ligner et øye (1, 1);
    jamfør smørøye
    Eksempel
    • øynene på en potet;
    • terningen viste fem øyne
  7. jamfør nåløye og kuøye
    Eksempel
    • en nål med stort øye;
    • øyet på en kvernstein;
    • stormens øye

Faste uttrykk

  • blått øye
    blått merke rundt øyet (etter slag eller lignende)
  • det onde øyet
    blikk som sies å ha kraft til å skade mennesker eller dyr
    • beskytte seg mot det onde øyet;
    • kaste det onde øyet på noen
  • falle i øynene
    være påfallende
  • få øye på
    oppdage, se
  • få øynene opp for
    bli klar over
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha et godt øye til
    ha positive følelser for;
    like (noen) svært godt
  • ha for øye
    ha planer om;
    ha til hensikt;
    være bevisst på
    • bare ha ett mål for øye;
    • ha barnets beste for øye
  • ha øye for
    ha sans for;
    ha oppmerksomheten rettet mot
  • ha øynene med seg
    være årvåken
  • holde øye med
    passe på;
    følge med på
    • holde øye med bagasjen;
    • holde øye med hva som skjer
  • ikke noe for øyet
    lite pen
  • ikke tro sine egne øyne
    være svært overrasket
  • ikke ville se for sine øyne
    ikke ville møte
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva man gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • se noe i øynene
    være forberedt på noe;
    innse
    • se nederlaget i øynene
  • se noen i øynene
    møte en annens blikk uten dårlig samvittighet eller skam
    • ikke våge å se folk i øynene
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • ta til seg øynene
    flytte blikket bort fra (noe)
  • under fire øyne
    på tomannshånd
    • en samtale under fire øyne
  • øye for øye, tann for tann
    (etter 2. Mos 21,24) hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside

framaksling, fremaksling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fremre aksling på kjøretøy
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

fremre

adjektiv

Opphav

norrønt fremri, framari, komparativ av fram og framme; jamfør fremst

Tyding og bruk

som er lenger framme enn noko anna;
som er lengst framme (av to)
Døme
  • den fremre delen av noko;
  • det fremre dekket på ferja
Artikkelside

fram

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjæv’; jamfør fremre og fremst

Tyding og bruk

  1. i den leia ein ser eller fer;
    framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
    Døme
    • fare fram;
    • ture fram;
    • kome seg fram i verda;
    • sjå noko fram for seg;
    • prøve seg fram;
    • gå fram til husa
  2. utover i tida;
    vidare, lenger
    Døme
    • fram gjennom tidene;
    • lenger fram på våren;
    • fram mot jul;
    • når det lid fram i veka
  3. til endes, til målet
    Døme
    • det er langt fram enno;
    • nå fram;
    • kome fram;
    • kjempe fram ei sak;
    • hjelpe nokon fram i livet;
    • bere fram eit foster;
    • avle fram paprika
  4. til syne, ut i dagen, ut, til stades
    Døme
    • bryte fram;
    • gro fram;
    • piple fram;
    • finne fram noko frå skapet;
    • by fram mat;
    • stige fram;
    • vise seg fram;
    • lokke fram noko eller nokon;
    • leggje fram ei sak;
    • seie fram ei helsing;
    • stotre fram eit ord;
    • tydinga går fram av samanhengen;
    • sanninga skal fram
  5. Døme
    • lenger fram i kupeen

Faste uttrykk

  • få/ha fram
    gjere kjent;
    understreke
    • få fram kva ein meiner;
    • ho vil ha fram alle sider ved saka
  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (5), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • fram og tilbake
    • i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    • for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • han stod fram som ein angrande syndar
Artikkelside

rampe

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå fransk, av ramper ‘krype, skråne’

Tyding og bruk

  1. skrånande køyre- eller gangbane mellom to plan
  2. oppbygd plattform;
  3. (lamperekkje langs) fremre del av scenegolv;
    jamfør rampelys
Artikkelside

palatal 2

adjektiv

Opphav

av latin palatum ‘gane’

Tyding og bruk

om språlyd: som blir uttalt med tungeryggen mot den fremre delen av ganen (den harde ganen)
Døme
  • kj-lyden i ‘kjøpe’ og ‘kino’ og j-lyden i ‘gjerde’ og ‘gilde’ er palatal;
  • i skrift blir palatal uttale av ‘mann’ ofte vist som ‘mainn’
Artikkelside

lårmuskel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av musklane i låret
Døme
  • fremre og bakre lårmusklar
Artikkelside

hornhinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fremre, klåre del av auget som dekkjer pupillen og regnbogehinna
Artikkelside

gallion

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; samanheng med galei

Tyding og bruk

  1. større handels- eller krigsskip i eldre tid
  2. utbygd fremre og øvre del av stamnen på seglskip
Artikkelside

auge 1, auga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt auga

Tyding og bruk

  1. sanseorgan for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
    Døme
    • to øyre og to auge;
    • ha vondt i auga;
    • opne auga;
    • halde seg for auga;
    • ha blå eller brune auge;
    • ha tårer i auga
  2. synsevne, synssans
    Døme
    • ha gode, dårlege auge
  3. uttrykk i auga;
    Døme
    • ha kvasse auge;
    • eit lurt glimt i auga;
    • ei gammal dame med milde auge
  4. Døme
    • så langt auget rekk;
    • ikkje få auga frå;
    • auga deira møttest
  5. oppfatning, synsmåte
    Døme
    • vere viktig i eigne auge;
    • sjå saka med norske auge;
    • ho er ein helt i mine auge;
    • sjå ei sak med nye auge
  6. merke eller flekk som liknar eit auge (1, 1); jamfør smørauge
    Døme
    • auga på ei potet;
    • terningen viste seks auge
  7. opning (2), hol; jamfør nålauge
    Døme
    • auget på ei nål;
    • auget i orkanen

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    (etter 2. Mos 21,24) hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • blått auge
    blåmerke (av bløding under huda) rundt auga
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • falle i auga
    vere påfallande
  • få auga opp for
    bli medviten om
  • få auge på
    oppdage, sjå
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • ha auga med seg
    følgje nøye med;
    vere årvak
  • ha auge for
    ha sans for;
    ha merksemda retta mot
  • ha eit godt auge til
    ha positive kjensler for;
    like (nokon) svært godt
  • ha noko for auge
    ha planar om;
    ha som formål;
    vere medviten om
    • berre ha eitt mål for auge;
    • ha bumiljøet for auge
  • halde auge med
    passe på;
    følgje med på;
    sjå etter
    • halde auge med barna;
    • halde auge med utviklinga
  • ikkje noko for auget
    lite pen
  • ikkje tru sine eigne auge
    vere svært overraska
  • ikkje vilje sjå for sine auge
    ikkje vilje møte
  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • late att auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
    • late att auga for realitetane
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • sjå noko i auga
    vere budd på;
    innsjå;
    godta
    • sjå sanninga i auga
  • sjå nokon i auga
    møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
    • ikkje tore å sjå folk i auga
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er …
  • ta til seg auga
    flytte blikket bort frå (noko)
  • under fire auge
    på tomannshand;
    toeine
    • ei samtale under fire auge
Artikkelside

framlabb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av dei to fremre labbane på eit dyr
Artikkelside

fremst

adjektiv

Opphav

norrønt fremstr og framastr, superlativ av fram og framme; jamfør fremre

Tyding og bruk

  1. som er lengst framme
    Døme
    • gå i fremste rekkja;
    • sitje på den fremste tofta
    • brukt som adverb
      • gå fremst;
      • sitje fremst i kyrkja
  2. som er i brodden;
    førande;
    viktigast
    Døme
    • ein av dei fremste komponistane våre
    • brukt som substantiv
      • den fremste i flokken;
      • vere mellom dei fremste i åndslivet

Faste uttrykk

  • først og fremst
    framfor alt, særleg
    • først og fremst må vi vere rolege
Artikkelside
Side 1 av 3