Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
430 treff

Bokmålsordboka 224 oppslagsord

framstilling, fremstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi en kort framstilling av noe;
    • framstillingen var preget av hastverksarbeid;
    • en detaljert framstilling;
    • grafisk framstilling;
    • framstillingen er skjemt av tungt språk
  2. Eksempel
    • framstillingen av cellulose
  3. permisjon fra fengsel med vakt (fra fengselspersonale eller politi)
    Eksempel
    • fangen ble innvilget framstilling for å feire fødselsdagen sin sammen med familien
Artikkelside

tendensiøs

adjektiv

Betydning og bruk

som er preget av en underliggende tendens (3);
Eksempel
  • en tendensiøs framstilling av saken;
  • tendensiøs journalistikk
Artikkelside

tendens

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk tendance; jamfør tendere

Betydning og bruk

  1. retning som noe eller noen heller eller strever mot;
    tilbøyelighet
    Eksempel
    • ha en lei tendens til å lyve;
    • bilen har en tendens til å trekke mot høyre;
    • vise aggressive tendenser
  2. tilløp til eller tegn på utvikling i en viss retning
    Eksempel
    • kaffeprisene viser en stigende tendens;
    • se tendenser til inflasjon;
    • tallene illustrerer en klar tendens
  3. hensikt som farger et kunstnerisk verk eller en vitenskapelig framstilling
    Eksempel
    • en bok med sterk sosial tendens;
    • teaterprogrammet har en tydelig politisk tendens
Artikkelside

tema

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk thema ‘noe som er stilt opp’

Betydning og bruk

  1. noe en snakker om;
    emne for framstilling eller diskusjon
    Eksempel
    • et tilbakevendende tema;
    • tema for kveldens debatt er alkoholpolitikk
  2. melodi som et musikkstykke er bygd over
    Eksempel
    • variasjoner over et tema
  3. emne, idé som kan leses ut av en bok, et bilde eller lignende
    Eksempel
    • et sentral tema i forfatterskapet er fordommer og hykleri i samfunnet
Artikkelside

fylle ut

Betydning og bruk

Se: fylle
  1. skrive i de tomme feltene på et skjema
    Eksempel
    • fylle ut en blankett
  2. gjøre mer fullstendig;
    komplettere
    Eksempel
    • fylle ut en framstilling
Artikkelside

kjemisk treforedling

Betydning og bruk

framstilling av stoffer som cellulose og rayon;
Artikkelside

grafiske fag

Betydning og bruk

fag som gjelder framstilling av bøker og trykksaker;
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • på kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået
Artikkelside

historikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kort historisk framstilling eller oversikt
Eksempel
  • lage en historikk til foreningens tiårsjubileum
Artikkelside

vri 2

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. snu eller dreie på noe så det skifter stilling, kommer av lage eller mister formen sin;
    Eksempel
    • vri om nøkkelen;
    • vri på hodet;
    • barnet vred armen ut av ledd;
    • hun vrir hendene i fortvilelse;
    • vri opp det våte tøyet
    • brukt som adjektiv:
      • krokete og vridde bjørker
  2. føre noe i en ny retning
    Eksempel
    • vri innsatsen fra justis- til helsesektoren
  3. gi en forvridd framstilling av noe
    Eksempel
    • vri det til slik at en annen får skylden;
    • vri og vrenge på alt som blir sagt
  4. i kortspill: skifte farge (etter visse regler);
    jamfør vriåtter
    Eksempel
    • vri med åtteren

Faste uttrykk

  • vri seg
    • snu urolig på kroppen, særlig på grunn av smerte, ubehag eller for å komme seg unna noe
      • vri seg i smerte;
      • jeg lå og vred meg uten å få sove;
      • han sitter og vrir seg på stolen
    • prøve hardt å komme unna
      • vri seg unna alle tillitsverv;
      • vri seg ut av en vanskelig situasjon
Artikkelside

Nynorskordboka 206 oppslagsord

framstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje ei kort framstilling av saka;
    • ei skeiv framstilling av saka;
    • framstillinga er skjemd av innfløkt språk;
    • grafisk framstilling
  2. Døme
    • framstilling av gass
  3. tur utanfor fengselet for ein innsett i følgje med fengselspersonale
Artikkelside

tendensiøs

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå fransk

Tyding og bruk

som er prega av ein underliggjande tendens (3);
Døme
  • ei tendensiøs framstilling av saka;
  • tendensiøs forsking
Artikkelside

tendens

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk tendance; jamfør tendere

Tyding og bruk

  1. retning som noko eller nokon hallar eller strevar mot;
    tildriv
    Døme
    • han har ein tendens til å stamme;
    • bilen har ein tendens til å dra mot høgre;
    • ho syner opprørske tendensar
  2. tilløp til eller teikn på utvikling i ei viss retning
    Døme
    • arbeidsløysa har ein synkande tendens;
    • sjå tendensar på at utviklinga snur;
    • statistikken syner ingen klar tendens
  3. føremål som fargar eit kunstnarleg verk eller ei vitskapleg framstilling
    Døme
    • boka har ein moraliserande tendens;
    • avisa har ein konservativ tendens
Artikkelside

tema

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk thema ‘noko som er stilt opp’

Tyding og bruk

  1. noko ein snakkar om;
    emne for framstilling eller utgreiing
    Døme
    • eit heitt tema om dagen;
    • tema for diskusjonen er eigendomsskatt
  2. melodi som eit musikkstykke er bygd på
    Døme
    • tema med variasjonar
  3. emne, idé som ein kan lese ut av ei bok, eit bilete eller liknande
    Døme
    • skam er eit sentralt tema i romanen
Artikkelside

tekst 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt textr m eller texti m; frå latin ‘vev’

Tyding og bruk

  1. (skriftleg) samband av ord, setningar, avsnitt som oftast heng saman
    Døme
    • filmtekst;
    • lovtekst;
    • teksta er uleseleg;
    • teksta til eit bilete
  2. del, utsnitt av tekst (1, 1)
    Døme
    • kommentere ei tekst til eksamen;
    • gå vidare i teksta;
    • halde seg til, gå ut over teksta – det som gjeld emnet
  3. utdrag frå Bibelen, bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Døme
    • teksta i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksta
  4. skriftleg framstilling, litterært verk i opphavleg språkform (til skilnad frå seinare endringar og omsetjingar)
    Døme
    • grunntekst;
    • originaltekst;
    • ei gresk tekst med omsetjing
  5. skriftleg framstilling som utgjer det originale eller eigenlege innhaldet (til skilnad frå notar, kommentarar, illustrasjonar og liknande)
    Døme
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete
  6. redaksjonelt stoff i avis;
    jamfør tekstreklame
  7. ord til ein melodi
    Døme
    • operettetekst;
    • visetekst;
    • popmelodi med norsk tekst
  8. i typografi: stor skriftgrad;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
Artikkelside

historikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kort historisk framstilling eller oversyn
Døme
  • litt historikk om emnet;
  • ein stutt historikk over det nordiske samarbeidet
Artikkelside

vri 2, vride

vrida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. snu eller svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage eller mistar forma;
    Døme
    • vri nøkkelen om i låsen;
    • eg har vride graset av gulrota;
    • ho vrei på hovudet;
    • han vrei kneet ut av ledd;
    • vri hendene i hjelpeløyse;
    • vri opp dei våte kleda
    • brukt som adjektiv:
      • krokete og vridne bjørker
  2. føre noko i ei ny retning
    Døme
    • vri innsatsen frå administrasjon til tenester i distrikta
  3. gje ein forvridd framstilling av noko
    Døme
    • vri det til slik at hine fekk skulda;
    • vri og vrengje på alt som blir sagt
  4. i kortspel: skifte farge (etter visse reglar);
    jamfør vriåttar
    Døme
    • han vrei til kløver

Faste uttrykk

  • vri seg
    • snu uroleg på kroppen, særleg på grunn av smerte, lei kjensle eller for å kome seg unna noko
      • vri seg i smerte;
      • eg låg og vrei meg utan å få sove;
      • han sit og vrir seg på stolen
    • freiste hardt å kome unna
      • vri seg unna alle tillitsverv
Artikkelside

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt i skogen i sommar;
    • bekken er tørr;
    • tørre kaker;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: utan nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har tørka inn
    Døme
    • tørt brød;
    • tørr ved;
    • ei tørr gran
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt
  10. kort, lakonisk, uttrykkslaus, kjøleg
    Døme
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord;
    • eit tørt svar;
    • tørr humor
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  11. keisam, uinteressant, uttrykkslaus
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
Artikkelside

truvedkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vedkjenne seg ei religiøs tru
  2. samla framstilling av hovudpunkta i ei religiøs tru, særleg den kristne

Faste uttrykk

  • den apostoliske truvedkjenninga
    truvedkjenning frå 500-talet som blir sagd fram i kyrkja ved kvar høgmesse og ved dåp
Artikkelside

treforedling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lage produkt av trevyrke

Faste uttrykk

  • kjemisk treforedling
    framstilling av stoff som cellulose og rayon
  • mekanisk treforedling
    nemning på saging, høvling, sliping og liknande
Artikkelside
Side 1 av 23