Bokmålsordboka
stilisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stilisere | stiliserer | stiliserte | har stilisert | stiliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stilisert + substantiv | stilisert + substantiv | den/det stiliserte + substantiv | stiliserte + substantiv | stiliserende |
Opphav
gjennom tysk, fra italiensk; av stilBetydning og bruk
som adjektiv i perfektum partisipp:;
avpasse etter en bestemt stil, forenkle, skjematisere
Eksempel
- male stiliserte blomster;
- en stilisert fortelling;
- stiliserte danser