Bokmålsordboka
forenkle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forenkle | forenkler | forenkla | har forenkla | forenkl!forenkle! |
| forenklet | har forenklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forenkla + substantiv | forenkla + substantiv | den/det forenkla + substantiv | forenkla + substantiv | forenklende |
| forenklet + substantiv | forenklet + substantiv | den/det forenklede + substantiv | forenklede + substantiv | |
| den/det forenklete + substantiv | forenklete + substantiv | |||