Nynorskordboka
supplere
supplera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å suppleraå supplere | supplerer | supplerte | har supplert | suppler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| supplert + substantiv | supplert + substantiv | den/det supplerte + substantiv | supplerte + substantiv | supplerande |
Opphav
frå latin ‘fylle opp’Tyding og bruk
gjere meir fullstendig;
Døme
- supplere boksamlinga;
- dei to supplerer kvarandre;
- komiteen kan supplere seg sjølv
- brukt som adjektiv:
- gje nokre supplerande opplysningar