Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

frakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; opprinnelig germansk

Betydning og bruk

sidt (ytter)plagg
Eksempel
  • gå med frakk;
  • være kledd i fotsid frakk
Artikkelside

hive på seg

Betydning og bruk

kle på seg i en fart;
Se: hive
Eksempel
  • hun hev på seg klærne;
  • han hiver på seg frakken
Artikkelside

stropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hempe eller løkke, for eksempel på klær, støvler eller til å holde seg i
    Eksempel
    • henge frakken etter stroppen;
    • stå og holde seg i stroppen på trikken
  2. solid tau eller kjetting som brukes når noe skal løftes, bæres eller fraktes
    Eksempel
    • feste en stropp rundt lasset på tilhengeren

Faste uttrykk

  • henge i stroppen
    arbeide hardt;
    ha mye å gjøre
Artikkelside

skulder

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
    Eksempel
    • slenge frakken over skuldrene;
    • være bred over skuldrene;
    • det falt en tung bør fra mine skuldre
  2. del av klesplagg som dekker skuldrene
    Eksempel
    • jakka var litt stor i skuldrene
  3. smalt felt eller kant mellom vei og grøft

Faste uttrykk

  • få en kald skulder
    møte lite forståelse
  • få klapp på skulderen
    få ros
  • høye skuldre
    det å være anspent og stresset
    • de har høye skuldre før opprykkskampen;
    • hun går med høye skuldre og er bekymret
  • lave skuldre
    tilstand med avslappet holdning
    • ha en god dialog med lave skuldre;
    • han har lave skuldre i forhold til ordførervervet
  • se seg over skulderen
    følge med på hva som skjer rundt en
  • senke skuldrene
    slappe av
    • da eksamen var unnagjort, kunne studentene endelig senke skuldrene
  • stå skulder ved skulder
    stå sammen;
    være enige
  • trekke på skuldrene
    vise likegyldighet
Artikkelside

krage 1, krave 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kant rundt halsåpningen på klesplagg
    Eksempel
    • brette opp kragen på frakken
  2. Eksempel
    • presten kom i kappe og krage
  3. utstående kant, noe som krager ut

Faste uttrykk

  • ta i kragen
    irettesette
Artikkelside

hjelpe

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Betydning og bruk

  1. yte hjelp, berge, redde
    Eksempel
    • de hjelper hverandre;
    • hjelpe til med gårdsarbeidet;
    • hjelpe folk i havsnød;
    • hjelpe en av med frakken;
    • hjelpe en ut av bilen;
    • hjelpe en med et lån;
    • hjelpe en gammel venn
  2. brukt i utrop
    Eksempel
    • hjelpe og trøste oss!
    • jeg er hjelpe meg helt blakk
  3. ha virkning, nytte, gagne, forslå
    Eksempel
    • det hjelper ikke hva du sier;
    • hva hjelper det med lønnspålegg når prisene går opp tilsvarende?
    • en medisin som hjelper mot forkjølelse

Faste uttrykk

  • det får ikke hjelpe
    det får være det samme
  • en hjelpende hånd
    hjelp, støtte;
    håndsrekning
    • rekke en hjelpende hånd til kamerater i nød;
    • mange trengte en hjelpende hånd
  • hjelpe fram
    fremme
  • hjelpe på
    gjøre monn
    • det hjelper godt på
  • hjelpe seg med
    ta i bruk;
    greie seg med
  • hjelpe seg som best en kan
    greie seg så godt en kan med de midler man har
  • hjelpes at
    hjelpe hverandre
  • ikke kunne hjelpe for
    ikke rå for, kunne hindre
    • jeg kan ikke hjelpe for det
  • kunne hjelpe seg selv
    klare seg uten hjelp fra andre
  • være godt hjulpen
    ha nok;
    greie seg godt
  • være hjulpen med
    være tjent med
Artikkelside

hive

verb

Opphav

av engelsk heave, betydning 4 lydord; samme opprinnelse som heve

Betydning og bruk

  1. løfte, heve, hale (med tau, vaier eller lignende)
    Eksempel
    • hive anker;
    • hive opp en båt
  2. Eksempel
    • skuta heiv voldsomt i den grove sjøen
  3. Eksempel
    • hive noe ut gjennom vinduet;
    • hive seg ut i noe
  4. kaste i søpla;
    Eksempel
    • hive mat
  5. puste inn med sterke, hørlige åndedrag;
    stønne, gispe
    • brukt som adjektiv
      • hivende pust

Faste uttrykk

  • hive etter pusten/været
    dra pusten kort og tungt, supe etter luft
    • løperne hev etter været da de kom i mål;
    • hun hiver etter pusten på toppen av fjellet
  • hive på seg
    kle på seg i en fart
    • hun hev på seg klærne;
    • han hiver på seg frakken
  • hive seg på
    • ta del i en trend
      • mange produsenter hiver seg på bølgen med elbiler
    • benytte transportmiddel
      • hive seg på sykkelen;
      • det var bare å hive seg på flyet
  • hive seg rundt
    gå i gang;
    få opp farten
Artikkelside

best 2

adjektiv

Opphav

norrønt beztr; superlativ av bra og god

Betydning og bruk

  1. med størst ferdigheter, som duger til mest;
    Eksempel
    • den beste eleven;
    • banens beste spiller;
    • være best i verden;
    • bli kåret til beste skuespiller
    • brukt som substantiv:
      • gjøre sitt beste;
      • prestere på sitt beste
  2. mest formålstjenlig, gunstig;
    mest fordelaktig
    Eksempel
    • finne den beste løsningen;
    • det er best å ikke nevne det;
    • det som er best for alle;
    • denne frakken har sett sine beste dager
    • brukt som substantiv:
      • bare det beste er godt nok;
      • tenke på sitt eget beste
  3. som en rangerer høyest, finner mest behagelig, tilfredsstillende;
    som tiltaler sansene mest
    Eksempel
    • maten en liker best;
    • den beste vinen jeg har smakt;
    • det beste været på lenge;
    • min beste venn
    • brukt som substantiv:
      • av det beste jeg har sett;
      • prestere som de beste
  4. mest
    Eksempel
    • ha best tid om våren;
    • du har best plass i din bil
  5. som er mest i tråd med moralske prinsipper;
    Eksempel
    • hun er det beste mennesket jeg kjenner;
    • gjøre det som er best
    • brukt som substantiv:
      • alt skal en prøve, og velge det beste
  6. mest velgrunnet eller gyldig
    Eksempel
    • beste odelsrett har det eldste barnet;
    • beste prioritet
  7. Eksempel
    • være av byens beste familie;
    • det kan skje selv i de beste familier
  8. brukt som adverb: med størst kraft, mest intenst
    Eksempel
    • vi løp det beste vi kunne;
    • trives best i godt lag
  9. brukt som adverb: lettest, med minst vanske
    Eksempel
    • vite hvordan en best går fram;
    • det gjelder å leve best mulig

Faste uttrykk

  • best før
    om matvarer: av best kvalitet før
    • melka er best før 18.03.19
  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det kan hende den beste
    ofte brukt trøstende:
    • motorstopp kan hende den beste;
    • slike uhell kan skje selv den beste
  • etter beste evne
    så godt en kan
    • forsøke etter beste evne å få til noe
  • i beste fall
    om alt går bra;
    med best tenkelige utfall
    • forskningen kan i beste fall gi bedre kunnskap om sykdommen;
    • en idé som i beste fall blir sett bort fra
  • i sin beste alder
    i den alderen en gjør mest eller best arbeid
    • de er nyutdannet og i sin beste alder
  • i sine beste år
    i den alderen da arbeidskraften er på topp
    • en gårdbruker i sine beste år
  • på sitt beste
    i toppform, i sin beste utgave
    • Beatles på sitt beste;
    • sommerferie på sitt beste
  • som best en kan
    så bra en klarer;
    etter beste evne
    • fordele samfunnets goder som best en kan
Artikkelside

åpne

verb

Opphav

norrønt opna; jamfør åpen

Betydning og bruk

  1. gjøre åpen
    Eksempel
    • åpne døra;
    • åpne frakken;
    • åpne et brev;
    • åpne fisken for å ta ut innvollene
  2. gjøre tilgjengelig;
    Eksempel
    • åpne veien for biltrafikk;
    • åpne konto i en bank;
    • åpne en ny bru
  3. Eksempel
    • kafeen åpner klokka ni
  4. gå i gang med;
    begynne
    Eksempel
    • åpne butikk;
    • åpne en samtale;
    • åpne et møte;
    • åpne skoledagen med sang

Faste uttrykk

  • åpne for
    gjøre mulig;
    godta
    • åpne for eggdonasjon;
    • planen åpnet for at oljeselskapene fikk tilgang til Barentshavet
  • åpne munnen
    begynne å snakke
    • du må tenke før du åpner munnen
  • åpne seg
    • om landskap: vide seg ut
      • dalen åpnet seg foran dem
    • bli tilgjengelig
      • en unik mulighet har åpnet seg
    • betro seg til noen
      • han åpnet seg for moren
    • gjøre seg mottakelig
      • åpne seg for motpartens synspunkter
Artikkelside

superelegant

adjektiv

Opphav

av super- og elegant

Betydning og bruk

svært stilig
Eksempel
  • han så superelegant ut i den nye frakken
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

frakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; opphavleg germansk

Tyding og bruk

sidt (ytter)plagg
Døme
  • gå i hatt og frakk
Artikkelside

frakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

  1. dra, rive, tøye noko så det går sund
    Døme
    • båten sleit fortøyingane;
    • kua sleit seg;
    • slite av, laus, over, sund
  2. nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
    skjemme, tære med mykje bruk
    Døme
    • slite klede og sko;
    • målinga på huset var sliten (av);
    • slite skulebenken – òg: gå på skule;
    • slite ned, ut noko – nytte så lenge det er brukeleg;
    • slite på den same frakken – bruke;
    • slite på nervane – ta hardt på nervane
    • i perfektum partisipp:
      • slitne klede
  3. arbeide hardt, slepe (2, 3), streve
    Døme
    • slite seg opp den bratte bakken;
    • slite og arbeide heile livet
  4. falle einskilde regndropar eller snøfjon

Faste uttrykk

  • slite med
    plagast med (til dømes med ein skade eller sjukdom)
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
Artikkelside

hive

hiva

verb

Opphav

av engelsk heave, tyding 4 lydord; same opphav som hevje og heve

Tyding og bruk

  1. lyfte, heve, hale (med vinsj, kran, tau og liknande)
    Døme
    • hive anker;
    • hive opp ein båt
  3. Døme
    • hive noko ut gjennom glaset;
    • hive seg ut i noko
  4. kaste i søpla;
    Døme
    • hive mat
  5. puste (1) med sterke, høyrande andedrag
    • brukt som adjektiv
      • hivande pust;
      • hivande bryst

Faste uttrykk

  • hive etter pusten/vêret
    dra pusten kort og tungt, supe etter luft
    • treningsøkta fekk meg til å hive etter pusten;
    • har var utmatta og heiv etter vêret
  • hive på seg
    kle raskt og uvyrde på seg
    • han heiv på seg frakken
  • hive seg på
    • stige på transportmiddel
      • hive seg på sykkelen
    • ta del i trend
      • hive seg på bølgja med elbilar
  • hive seg rundt
    gå i gang, få opp farten
Artikkelside

hengje 2, henge 4

hengja, henga

verb

Opphav

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (3

Tyding og bruk

  1. få noko til å henge (3, 1)
    Døme
    • hengje frakken på knaggen;
    • hengje kniven i beltet;
    • dei hengde opp bileta;
    • ho har hengt kjøtet til røyking
  2. ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
    Døme
    • hengje den dødsdømde fangen
  3. la del av kroppen henge eller gli ned;
    bøye ned
    Døme
    • ho hengjer hovudet mellom knea
  4. feste noko;
    gjere fast
    Døme
    • hengje kroken på snøret

Faste uttrykk

  • ha noko å hengje fingrane i
    ha noko å gjere;
    ha det travelt
    • redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
  • hengje seg
    gjere sjølvmord med henging
  • hengje seg fast i
    bli sitjande fast i
    • jakka hengde seg fast i ein piggtråd
  • hengje seg opp
    om teknisk innretning: mellombels slutte å verke;
    gå i stå
    • datasystemet har hengt seg opp
  • hengje seg opp i
    feste seg ved;
    ikkje greie å frigjere seg frå
    • hengje seg opp i detaljar
  • hengje seg på
    • ta fatt i og halde seg fast
      • det er farleg å hengje seg på bilar i fart
    • plassere seg tett opptil
      • ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
    • bli med på
      • hengje seg på kritikken
  • hengje ut nokon
    kritisere nokon offentleg;
    utlevere nokon
    • hengje ut folk i sosiale medium;
    • dei vart hengde ut som juksemakarar
Artikkelside

att

adverb

Opphav

norrønt aptr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå att i båten;
    • han sprang utan å sjå seg att
  2. tilbake til same staden;
    Døme
    • kome heim att;
    • ho fekk att det ho hadde lånt bort
  3. tilbake, igjen (2) (på same staden)
    Døme
    • stå att;
    • sitje att (på skulen)
  4. om rest eller leivning: igjen (2)
    Døme
    • gløyme att noko;
    • er det langt att før vo er framme?
    • kaste det som vart att;
    • no står det berre att å seie takk
  5. som hender ein gong til;
    på nytt;
    Døme
    • dei har spurt etter deg att;
    • friskne til att;
    • dei har byrja å røre på seg att;
    • så sette ho seg att;
    • gjere noko opp att og opp att
  6. om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt: igjen (4)
    Døme
    • finne att;
    • kjenne att;
    • nå nokon att;
    • rive ned att;
    • byggje opp att;
    • reise seg att
  7. om stenging, fylling eller dekking av ei opning og liknande: igjen (5)
    Døme
    • late att døra;
    • kneppe att frakken;
    • knyte att sekken;
    • fylle att holet;
    • vegen snødde att
  8. (til) vederlag (for);
    Døme
    • ha noko att for bryet;
    • få mykje att for pengane

Faste uttrykk

  • att fram
    bak fram;
    bakvend
    • ta på seg genseren att fram
  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gå att
    • vise seg etter døden
      • historier om døde som går att
    • vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
      • ei formulering som går att i mange avtalar
  • halde att
    • hindre ei rørsle framover;
      bremse ei utvikling
      • regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
    • ikkje sleppe frå seg
      • forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
      • visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
  • sitje att
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje igjen
  • vite korkje att eller fram
    vere rådvill;
    vere forvirra
    • han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
Artikkelside

aksle

aksla

verb

Opphav

norrønt axla; jamfør aksel (1

Tyding og bruk

  1. bære (på akslene);
    ta på seg
    Døme
    • aksle ei bør

Faste uttrykk

  • aksle seg
    • presse seg inn i, ut av eller fram gjennom noko med overkroppen og akslene
      • aksle seg ut av frakken;
      • aksle seg gjennom folkemengda
    • gjere seg klar (til å ta på seg noko viktig)
      • aksle seg til kamp;
      • aksle seg til å fremje saka i Stortinget
Artikkelside

hive på seg

Tyding og bruk

kle raskt og uvyrde på seg;
Sjå: hive
Døme
  • han heiv på seg frakken
Artikkelside

aksle seg

Tyding og bruk

Sjå: aksle
  2. presse seg inn i, ut av eller fram gjennom noko med overkroppen og akslene
    Døme
    • aksle seg ut av frakken;
    • aksle seg gjennom folkemengda
  3. gjere seg klar (til å ta på seg noko viktig)
    Døme
    • aksle seg til kamp;
    • aksle seg til å fremje saka i Stortinget
Artikkelside

garderobe

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk garder ‘vakte’ og robe ‘kjole’

Tyding og bruk

  1. rom til å hengje ytterklede i, særleg på offentleg stad
    Døme
    • hengje frå seg frakken i garderoben
  2. omkledingsrom for skodespelarar, idrettsutøvarar eller liknande
    Døme
    • skifte i garderoben etter treningsøkta
  3. alle klede som ein person eig
    Døme
    • ha ein stor garderobe;
    • fornye garderoben
  4. Døme
    • frittståande garderobar
Artikkelside
Side 1 av 2