Nynorskordboka
aksle
aksla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å akslaå aksle | akslar | aksla | har aksla | aksl!aksla!aksle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| aksla + substantiv | aksla + substantiv | den/det aksla + substantiv | aksla + substantiv | akslande |
Opphav
norrønt axla; jamfør aksel (1Tyding og bruk
- bære (på akslene);ta på seg
Døme
- aksle ei bør
Faste uttrykk
- aksle seg
- presse seg inn i, ut av eller fram gjennom noko med overkroppen og akslene
- aksle seg ut av frakken;
- aksle seg gjennom folkemengda
- gjere seg klar (til å ta på seg noko viktig)
- aksle seg til kamp;
- aksle seg til å fremje saka i Stortinget