Avansert søk

92 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

frakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; opprinnelig germansk

Betydning og bruk

sidt (ytter)plagg
Eksempel
  • gå med frakk;
  • være kledd i fotsid frakk

ytterfrakk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

frakk til å bruke ute, utenpå de andre klærne

vendbar

adjektiv

Opphav

av vende (2 og -bar

Betydning og bruk

som kan snus og brukes i begge retninger;
som kan vrenges og brukes med begge sider ut
Eksempel
  • vendbare seter i toget;
  • en vendbar frakk;
  • et vendbart trekk

tulupp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra russisk

Betydning og bruk

gammeldags, lang, pelsfôret frakk

snibel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘frakk’

Betydning og bruk

snippkjole eller overdel til en snippkjole

ulster

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, opprinnelig ‘grovt stoff laget i Ulster’

Betydning og bruk

frakk av kraftig ullstoff

spandere

verb

Opphav

fra tysk, av spenden; av latin expendere ‘gi ut’

Betydning og bruk

  1. kjøpe (til en annen);
    bekoste, rive i
    Eksempel
    • spandere et glass øl på noen;
    • spandere på seg en ny frakk
  2. gi vekk del av en (knapp) ressurs;
    ofre, bruke
    Eksempel
    • spandere tid på noe;
    • ikke spandere mange ordene på noe

kjole

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk , av kjortel

Betydning og bruk

  1. klesplagg med liv og skjørt i ett stykke
    Eksempel
    • fotsid kjole;
    • en kort, svart kjole
  2. fotsid embetsdrakt for prest;
  3. mannsdrakt med knelang jakke eller frakk;

Faste uttrykk

  • kjole og hvitt
    selskapsantrekk til menn med svart snippkjole og bukse og hvit skjorte

kappe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av middelalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Betydning og bruk

  1. vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
    Eksempel
    • rektor og dekan har på seg kappe
  2. ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
    Eksempel
    • hun tar på seg kappa og går ut
  3. hodeplagg av lett stoff til kvinner
  4. smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
  5. liten overbygning over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene;

Faste uttrykk

  • bære kappa på begge skuldrene
    prøve å være venn med begge parter i en strid;
    tjene to herrer
  • kappe og krage
  • snu/vende kappa etter vinden
    slutte opp om det som for tiden er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • han var en opportunist som stadig vendte kappa etter vinden
  • ta på sin kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Betydning og bruk

  1. omgitt eller omsluttet av noen eller noe;
    innenfor et område, en gruppe, en institusjon eller lignende
    Eksempel
    • bo i et hus;
    • ligge i jorda;
    • et hull i veggen;
    • i sør;
    • nede i dalen;
    • stå i forgrunnen;
    • ute i mørket;
    • være i skogen;
    • i Norge;
    • i hele verden;
    • han kom i en stor, sid frakk;
    • ha hendene i lomma;
    • det står i brevet;
    • arbeide i en butikk;
    • gå i første klasse;
    • med sorg i hjertet
  2. blandet med
    Eksempel
    • det er vann i melka
  3. med bevegelse mot noe eller inn på et visst avgrenset område eller lignende
    Eksempel
    • slå vann i glasset;
    • klatre opp i et tre;
    • slå noen i hodet;
    • gripe tak i noe;
    • hun hvisket meg noe i øret;
    • gå i kirken
  4. brukt til å knytte sammen to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Eksempel
    • vi bor vegg i vegg;
    • det gikk slag i slag hele ferien
  5. med form eller utseende som
    Eksempel
    • stå i en bue;
    • gå i ring
  6. mot en ytre flate
    Eksempel
    • klappe i hendene;
    • slå hånden i bordet
  7. brukt for å betegne en tilstand, sinnsstemning, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • leve i fred;
    • sitte godt i det;
    • få noe i stand;
    • falle i søvn;
    • være i sin beste alder;
    • være i gang;
    • stå i stampe;
    • sette penger i aksjer;
    • dele noe i tre deler;
    • slå noe i små biter
  8. brukt for å betegne middel, emne, form, måte, mening eller lignende
    Eksempel
    • feste båten i et tau;
    • si noe i spøk;
    • betale 40 000 i skatt;
    • tale i lignelser;
    • en byste i marmor;
    • få lønn i varer;
    • Kongens fortjenstmedalje i gull;
    • trekke i langdrag;
    • i beste mening
  9. brukt om tid
    Eksempel
    • i gamle dager;
    • i morgen;
    • i juli;
    • i øyeblikket;
    • i vår tid;
    • i våronna;
    • det skjedde i 2021;
    • talen varte i en time;
    • han bodde der i mange år
  10. brukt i uttrykk for at noe er en del av en helhet
    Eksempel
    • eplet er delt i tre deler;
    • et skuespill i fem akter;
    • han hadde del i gården
  11. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • være flink i idrett;
    • de er dårlige i matte;
    • du er alltid så stor i kjeften;
    • gå fram i alder og visdom;
    • ha rett i noe
  12. brukt ved ord for materiale, virksomhet, fagområde og lignende
    Eksempel
    • arbeide i tre;
    • professor i historie
  13. brukt ved ord for noe eller noen som en følelse er rettet mot
    Eksempel
    • han er glad i mat;
    • han var forelsket i henne;
    • jeg gir blaffen i det
  14. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • ta i;
    • sette i;
    • stemme i;
    • henge i

Faste uttrykk

  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i og for seg
    i seg selv;
    ene og alene
    • det er i og for seg ikke så rart

Nynorskordboka 46 oppslagsord

frakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; opphavleg germansk

Tyding og bruk

sidt (ytter)plagg
Døme
  • gå i hatt og frakk

frak 1, frakk 2

adjektiv

Opphav

mellomnorsk frakker; samanheng med frek

Tyding og bruk

i god stand;
gjæv, dugande, helsig
Døme
  • ein frak gard;
  • frake greier;
  • vere frak til å lese;
  • han er ikkje frak for tida;
  • det er ikkje frakt med dei

ytterfrakk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

frakk (1 til å bruke utanpå andre klede

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang

tulupp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå russisk

Tyding og bruk

gammaldags, lang, pelsfôra frakk

dyffelcoat

substantiv hankjønn

Uttale

dyfˊfelkåot eller  døfˊfelkåot

Opphav

av engelsk duffel coat

Tyding og bruk

halvlang frakk av dyffel (1) med hette;

dyffel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå nederlandsk; etter namnet på byen Duffel i Belgia

Tyding og bruk

  1. tjukt ulltøy med halvlang lo (1, 2)
  2. halvlang frakk laga av dyffel (1);
    Døme
    • ta på seg dyffelen og gå ut

snibel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘frakk’

Tyding og bruk

snippkjole eller overdel til ein snippskjole

ulster

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, opphavleg ‘grovt tøy laga i Ulster’

Tyding og bruk

frakk av kraftig ullstoff

spandere

spandera

verb

Opphav

frå tysk, av spenden; av latin expendere ‘gje ut’

Tyding og bruk

  1. kjøpe (til ein annan);
    gje, koste (1, 4), rive i
    Døme
    • spandere ein ferietur på nokon;
    • spandere ein ny frakk på seg
  2. gje vekk del av ein (knapp) ressurs;
    bruke, ofre
    Døme
    • spandere tid på noko;
    • ikkje spandere mange orda på saka