Bokmålsordboka
tulupp
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tulupp | tuluppen | tulupper | tuluppene |
Opphav
gjennom fransk; fra russiskBetydning og bruk
gammeldags, lang, pelsfôret (kjøre)frakk
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tulupp | tuluppen | tulupper | tuluppene |