Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
173 treff

Bokmålsordboka 77 oppslagsord

forme

verb

Opphav

norrønt forma; av form

Betydning og bruk

  1. gi en viss form;
    lage, danne, skape
    Eksempel
    • forme en statue;
    • forme figurer i leire;
    • plagget former seg etter kroppen;
    • forme en setning;
    • forme ut en regel
  2. gi bestemte egenskaper;
    påvirke
    Eksempel
    • forme barna sine;
    • forme samfunnet slik vi ønsker det

Faste uttrykk

  • forme om
    gi annen form;
    endre, forandre;
    omforme
    • forme om og forenkle algebraiske uttrykk
  • forme seg
    ta eller ha en viss form
    • et elastisk materiale som former seg rundt kroppen;
    • skuespillerne må forme seg etter rollene
Artikkelside

trådtrekking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å lage eller forme metalltrå i diverse dimensjoner
Artikkelside

telgje

verb

Opphav

norrønt telgje

Betydning og bruk

hogge, spikke eller forme til noe med øks eller kniv
Eksempel
  • telgje et økseskaft;
  • hun telgjet til lekesoldater;
  • telgje med øks
Artikkelside

livets skole

Betydning og bruk

erfaringer i livet som er med på å utvikle og forme en;
Se: skole
Artikkelside

rulle ut

Betydning og bruk

Se: rulle
  1. folde ut en rull
    Eksempel
    • rulle ut den røde løperen;
    • de rullet ut kunstgresset
  2. forme noe til en kule eller sylinder med roterende bevegelser med hendene
    Eksempel
    • rulle ut boller
  3. sette i verk noe på løpende bånd;
    innføre i et (større) område
    Eksempel
    • de ruller ut bredbånd i hele distriktet
Artikkelside

forme om

Betydning og bruk

gi annen form;
endre, forandre;
Se: forme
Eksempel
  • forme om og forenkle algebraiske uttrykk
Artikkelside

skjære til

Betydning og bruk

forme;
Eksempel
  • skjære til treplater
Artikkelside

forme seg

Betydning og bruk

ta eller ha en viss form;
Se: forme
Eksempel
  • et elastisk materiale som former seg rundt kroppen;
  • skuespillerne må forme seg etter rollene
Artikkelside

lykkesmed

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

Artikkelside

smi

verb

Opphav

norrønt smíða ‘arbeide (med metall og tre)'; av smed

Betydning og bruk

  1. framstille eller forme ting av metall, særlig jern, med hamring i opphetet tilstand;
    arbeide som smed
    Eksempel
    • smi hestesko
  2. dikte opp, tenke ut
    Eksempel
    • han smidde en kjede av argumenter

Faste uttrykk

  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
Artikkelside

Nynorskordboka 96 oppslagsord

forme

forma

verb

Opphav

norrønt forma; av form

Tyding og bruk

  1. gje ei viss form;
    lage, danne, skape
    Døme
    • forme ein figur i sand;
    • forme eit spørsmål;
    • forme ut eit program;
    • eit landskap som er forma av menneske
  2. gje visse eigenskapar;
    påverke
    Døme
    • heimen formar barna;
    • elevane blir forma av verdiane dei møter i skulen

Faste uttrykk

  • forme om
    gje anna form;
    endre
    • forme om råstoff;
    • forme om heile systemet
  • forme seg
    ta eller ha ei viss form
    • støypen formar seg etter underlaget;
    • talen forma seg som eit åtak på leiinga
Artikkelside

trådtrekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å lage eller forme metalltråd i ymse dimensjonar
Artikkelside

telgje, telge

telgja, telga

verb

Opphav

norrønt telgja

Tyding og bruk

hogge, spikke eller forme til noko med øks eller kniv
Døme
  • ho telgde til økseskaft;
  • telgje til med kniv;
  • telgje spekekjøt
Artikkelside

stanse 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

verktøy til å forme eller presse ut ting av flate emne, særleg av metallplater;
Artikkelside

plattform

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk plat ‘flat’ og forme ‘form’

Tyding og bruk

  1. stor konstruksjon som er bygd for utvinning av olje og gass til havs
  2. opphøgd flate til å stå på eller setje noko på;
    Døme
    • plattforma på jernbanestasjonen
  3. grunnlag, utgangspunkt;
    Døme
    • ei politisk plattform
  4. i IT: maskinvare eller programvare som kan nyttast til eit visst avgrensa sett av program, applikasjonar, innhald og liknande
    Døme
    • digitale plattformer som mobil og nettbrett
Artikkelside

voks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vax

Tyding og bruk

  1. naturleg eller syntetisk, feittliknande stoff som blir mjukt (og smeltar) når ein varmar det opp, brukt mellom anna i middel for boning og impregnering og i kosmetiske preparat
    Døme
    • forme noko i voks;
    • ha voks i håret
  2. Døme
    • ha voks i øyra
  3. i overført tyding: nokon eller noko som er lett å påverke og forme
    Døme
    • han er voks mellom hendene mine
Artikkelside

lykkesmed, lukkesmed

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

Artikkelside

skule 1, skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, skúli, gjennom lågtysk schole; frå gresk skhole ‘fritid nytta til lærd verksemd’

Tyding og bruk

  1. institusjon som driv regelbunden opplæring og undervisning
    Døme
    • skulen byrjar kring 20. august;
    • ho arbeidde i skulen;
    • den vidaregåande skulen
  2. bygning som er innretta til å drive undervisning i;
    Døme
    • byggje ny skule;
    • ha lang veg til skulen
  3. elevar og lærarar ved ein skule (1, 2)
    Døme
    • heile skulen hadde fri i går
  4. krins eller retning innanfor eit område, særleg vitskap og kunst
    Døme
    • framveksten av ein ny skule innanfor historiefaget
  5. livsrøynsler som utviklar og formar ein person
    Døme
    • arbeidet som nattevakt vart ein god skule;
    • dei hadde gått i ein hard skule

Faste uttrykk

  • av den gamle skulen
    prega av gammaldags tankegang
    • han var bonde av den gamle skulen
  • danne skule
    bli føredøme eller modell for ei ny retning (innan kunst, musikk, vitskap eller liknande)
  • halde skule
    gje undervisning
  • livets skule
    røynsler i livet som er med på å utvikle og forme ein
  • ta nokon i skule
    kritisere nokon og seie kva som er rett og gale;
    irettesetje
Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
    Døme
    • stille noko frå seg på bordet;
    • stille saka på hovudet;
    • stille noko til rådvelde;
    • stille ein fritt;
    • stille opp troppane;
    • stille opp eit reknestykke;
    • eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henne – eg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
    • stille ut varene sine
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    Døme
    • stille (seg) som kandidat;
    • stille seg i brodden for noko;
    • stille seg i vegen for noko;
    • stille seg opp ved muren;
    • stille seg lagleg til for hogg;
    • stille seg tvilande til noko;
    • stille ein fritt;
    • stille til start, til val
  3. leggje fram;
    (forme ut og) setje opp;
    Døme
    • stille mannskap, garanti, utstyr;
    • stille ein diagnose;
    • stille liste
    • setje fram
      • stille eit spørsmål;
      • stille krav
    • arte seg
      • da stiller saka seg annleis
    • i perfektum partisipp:
      • vere godt, dårleg stilt økonomisk
Artikkelside

smed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt smiðr

Tyding og bruk

  1. handverkar i metallarbeid
  2. person som lagar eller er opphav for noko

Faste uttrykk

  • passe på som ein smed
    passe svært nøye på
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside
Side 1 av 10